Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneproposisjonen 2022

Regjeringen la i dag fram revidert nasjonalbudsjett og Kommuneproposisjonen for 2022. Her fant vi både gode nyheter og noen mangler.


Frisklivssentral
I dag har to tredjedeler av kommunene etablert frisklivssentral som en helsetjeneste med tilbud til personer som trenger hjelp å endre livsstil og mestre helseutfordringer. Personer kan oppsøke tilbudet selv eller henvises dit av blant annet fastlegen. Midlene skal blant annet benyttes til aktiviteter og tiltak som støtter opp under målet med tilskuddsordningen, med relevans for følger av koronapandemien på somatisk helse og levevaner, psykisk helse og mestring. Forslaget er oppfølging av rapporten fra ekspertgruppen som har vurdert konsekvenser koronapandemien har for befolkningens psykiske helse og rusbruk, jf. omtale under kap. 765. Bevilgningen på posten foreslås økt med 7 mill. kroner.

– Etablering av frisklivssentraler er et konkret og lønnsomt tiltak for kommunene, i og med at dette tilbudet kan redusere tilfeller av sykdom i befolkningen. Så dette er gode nyheter, selv om vi selvsagt hadde ønsket at frisklivssentralen var en lovpålagt tjeneste for alle kommuner, sier forbundsleder Gerty Lund.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Regjeringen viser i Kommuneproposisjonen for 2022 til at det for 2020 har vært en økning i antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dessverre gjelder dette ikke fysioterapiårsverk. Fra 2019 til 2020 har vi i stedet sett en nedgang i årsverk per 10 000 innbyggere. 

– Vi er skuffet over at det verken er budsjettert med økte tilskudd til denne tjenesten, eller at vi er nærmere en bemanningsnorm på området. I lys av koronapandemien hadde vi virkelig forventet en ytterligere satsing på et slikt lavterskeltilbud for barn og unge som helsestasjons- og skolehelsetjenesten er, sier Gerty Lund.

Barnehabilitering
Det er foreslått en økning på til sammen 28 mill. kroner til tiltak innen barnehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Det understrekes at habiliteringen har oppgaver med å utrede og behandle, men også med å veilede kommunene. Økningen er blant annet begrunnet med at en rekke utredninger er utsatt grunnet pandemien, og at det er forventet en betydelig økning i henvisninger når alle kommunale tjenester er i normal funksjon igjen. 

– Det er svært gledelig at habiliteringstjenesten blir løftet frem. Det er på tide at habiliteringstilbudet blir styrket som et eget satsingsområde, og ikke bare er en del av rehabiliteringstjenesten, sier Lund.  

Velferdsteknologi – funksjonsnedsettelser
Det foreslås også å øke bevilgningen til spredning og implementering av velferdsteknologi til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser med 10 mill. kroner i 2021. Dette handler om å tilgjengeliggjøre eksisterende teknologier. Formålet er at den enkelte bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. 

– Dette er en viktig satsing. Å være så selvstendig som mulig er viktig for den enkelte, og bidrar til en bærekraftig helsetjeneste, sier forbundslederen, som legger til at de to forslagene utgjør en satsing på habiliteringstjenesten, en tjeneste som har blitt nedprioritert over flere år.

Rehabilitering
Det vi derimot ikke finner i revidert nasjonalbudsjett, er en bevilgning til økt satsing på rehabilitering. Helsedirektoratet melder at nedstengningen i forbindelse med pandemien hadde store konsekvenser for rehabiliteringsvirksomheten i spesialisthelsetjenesten i 2020. Det samme gjelder for kommunene, der fysioterapeutene måtte stenge instituttene og har begrenset aktivitet grunnet smittevern. I tillegg understreket evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering behovet for en nasjonal plan og en styrking av tjenesten. 

– Dessverre finner vi ingen øremerket satsing for å ta igjen dette etterslepet eller en styrking av tilbudet, og dessverre er dette som forventet, sier Lund. Helsedirektoratet er i innspurten på en nasjonal plan for rehabilitering av covid-pasienter. La oss håpe at den bidrar til å utvikle og sette fokus på rehabilitering også for andre pasientgrupper.

EPJ-løft
Når det gjelder elektronisk samhandling, så foreslås en økning i midlene. I takstforhandlingene for Legeforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund er det for avtaleåret 2020/2021 avsatt midler til utvikling av elektroniske journalsystemer (EPJ). I tillegg til allerede avsatte midler er det foreslått å øke bevilgningen til EPJ med 10 mill. kroner. 

– Dette er en god nyhet som vi tar med oss inn i takstforhandlingene som begynner i morgen, sier forbundsleder Gerty Lund.

Mva-plikt for osteopater, naprapater og akupunktører utsatt
Ved behandling av statsbudsjettet for 2021 ba Stortinget regjeringen om å gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater, samt gjøre en vurdering av om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell. Inntil vurdering av akupunktører er fullført, skal fritak for merverdiavgiftsplikt videreføres. Fritaket ble videreført til 1. juli for naprapater og osteopater og til 1. oktober for akupunktører. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om autorisasjon for osteopater og naprapater med høringsfrist 4. juni 2021. Helse- og omsorgsdepartementet har til vurdering om akupunktører skal gis autorisasjon. En lovendring for akupunktører, naprapater og osteopater vil ikke kunne vedtas innen 1. juli 2021. Regjeringen foreslår derfor å forlenge unntaket fra avgiftsplikt for naprapater, osteopater og akupunktører ut 2021. 

– Dette er gode nyheter, nå må Helse- og omsorgskomiteen la høringsinstansene få komme med sine synspunkter på autorisasjon. Det er ingen grunn til å gjennomføre et hastevedtak før høringsfristen er over, slik Frp har foreslått gjennom Dok. 8:222 L (2020-2021), sier forbundsleder Gerty Lund.

Arbeidsledighet, lønn, forbruk, pris og rente
Regjeringen venter svak nedgang i AKU-ledigheten fra 4,6 i 2020 til 4,4 pst i år. Den registrerte arbeidsledigheten i NAV ventes derimot å gå ned fra 5,0 pst i 2020 til 3,5 pst i 2021.  Kraftigere nedgang i den registrerte ledigheten forklares med at mange av de permitterte ikke telles med før de har vært permitterte i mer enn tre måneder i SSBs AKU-tall. Sammenlikner vi med «normalåret» 2019 ligger regjeringens anslag for AKU-ledigheten og den registrerte ledigheten i år hhv. 0,7 prosentpoeng og 1,2 prosentpoeng høyere i år. Ledighetsanslagene fra regjeringen er litt mer optimistiske enn de siste anslagene fra SSB, og mens SSB antyder at ledigheten vil feste seg på et noe høyere nivå de nærmeste årene, anslår regjeringen at arbeidsledigheten relativt raskt vil komme tilbake til nivåene før koronakrisa.

Antall sysselsatte personer øker ifølge RNB bare med 0,5 pst i 2021, etter en nedgang på 1,3 pst. i fjor.

Regjeringen venter betydelig innhenting i husholdningenes etterspørsel i 2021, en vekst på 4,7 pst i privat konsum i 2021 er godt over veksten i fastlandsøkonomien. I koronaåret 2020 økte husholdningene sin sparing med hele 15,5 pst. Mye av de oppsparte midlene ventes å gi økt privat konsum i år og neste år. Da privat konsum utgjør om lag halvparten av verdiskapingen, gir den veksten i privat konsum betydelige bidrag til veksten i fastlandsøkonomien. Regjeringen anslår veksten i Fastlands-BNP til 3,7 pst i år. Anslaget for i år er godt over SSBs siste anslag, men på linje med Norges Bank.

Offentlig konsum anslås å øke med 4,3 pst i 2021. Samlet utgjør privat konsum og offentlig konsum nesten 80 pst av samlet verdiskaping (Fastlands-BNP). Veksten i norsk økonomi vil m.a.o. i stor grad være drevet av privat og offentlig konsum i 2021. Den eneste enkeltfaktor som bidrar «positivt» ut over konsumet er boliginvesteringene, som antas å vokse med 6,4 pst i 2021.

Regjeringen anslår lønnsveksten i 2021 til 2,4 pst, som ramma i frontfaget. SSBs siste anslag for 2021 var 2,6 pst. Revidert nasjonalbudsjett anslår konsumprisveksten i 2021 til 2,8 pst, det samme som TBUs anslag. Regjerings lave lønnsvekstanslag kan forklares med at deler av næringslivet ikke har lønnsomhet til å øke lønningene like mye som frontfaget, men antakelig f.o.f. at mange lavtlønnede kommer tilbake i jobb og trekker den statistisk målte lønnsveksten ned. Rentenivået i 2021 ventes å gå svakt ned sammenliknet med 2020.

Se også relaterte lenker.

Kontaktpersoner i NFF:

(Illustrasjon, topp: Finansdepartementet, inngangspartiet. Foto: Christian A. Calmeyer, Flickr.com.)