Prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Blankholmutvalget la 13. desember fram sin innstilling NOU 2018:16 «Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester».


Helse- og omsorgsdepartementet vil sende innstillingen på høring, og NFF vil selvsagt – etter en gjennomgang i forbundets organer – sende inn et eget høringssvar neste år.

Prioritering i helsetjenesten er ikke noe nytt, og dette er den femte offentlige utredningen om prioriteringsspørsmål på 30 år. De fire første har i hovedsak omhandlet prioritering i spesialisthelsetjenesten og refusjoner av legemidler, så det kan sies at dette er den første utredningen om prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester.

Da utvalget, som har vært ledet av tidligere sykepleierleder Aud Blankholm, ble nedsatt i april 2017, var Norsk Fysioterapeutforbund kritiske til at vi ikke var representert i det sykepleier- og legetunge utvalget. Vår begrunnelse for denne kritikken var basert på at fysioterapi er en lovpålagt kommunal tjeneste, og at vi behandler mange av kommunens innbyggere, og at bare innenfor avtalefysioterapi behandles over 450 000 pasienter årlig. Som helsepersonell skal avtalefysioterapeuter, akkurat som fastlegene, på selvstendig grunnlag prioritere sine henvendelser ut fra en konkret vurdering av haste- og alvorlighetsgrad. Fordi vi ikke var representert, var vi også bekymret for at «våre» pasienter, pasienter med rehabiliteringsbehov og pasienter med muskel- og skjelettlidelser, ikke skulle bli godt nok ivaretatt. Vi var også bekymret for at alvorlighetskriteriet skulle skyve behovet for forebyggende og helsefremmende innsats enda lenger ned på kommunenes prioriteringsstige. Forbundsstyret behandlet derfor saken grundig, og sendte i april i år inn et innspill.

Kriteriene alvorlighet, nytte og ressurs står fast
En av hovedårsakene til at utvalget fant det riktig at prioriteringskriteriene alvorlighet, nytte og ressurs også bør gjelde for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, var viktigheten av at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er koordinerte og sammenhengende. Utvalget foreslår likevel at beskrivelsen av nytte- og alvorlighetskriteriet suppleres, slik at den også fanger opp fysisk, psykisk og sosial mestring.

  • Nyttekriteriet

Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynligheten for:

– overlevelse eller redusert funksjonstap

– fysisk eller psykisk funksjonsforbedring – reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag

– økt fysisk, psykisk og sosial mestring

  • Ressurskriteriet

Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering.

  • Alvorlighetskriteriet

Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:

– risiko for død eller funksjonstap

– graden av fysisk eller psykisk funksjonstap

– smerter, fysisk eller psykisk ubehag

– graden av fysisk, psykisk og sosial mestring

Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.

Utvalget mener kriteriene bør danne et naturlig grunnlag for prioriteringsbeslutninger på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten, fra politisk og administrativt nivå til faglig nivå, det vil si i helse- og omsorgspersonellets møte med pasient og bruker.

Virkemidler
Utvalget foreslår videre en del virkemidler for å understøtte prioriteringsbeslutninger. Utvalget er opptatt av at virkemidlene må gi lokalt handlingsrom. De foreslår:

  • juridiske, økonomiske, pedagogiske virkemidler
  • kunnskapsgrunnlag og kompetanse
  • kunnskap om prioriteringsprinsipper
  • data til beslutnings- og prioriteringsstøtte

Vi merker oss for øvrig at utvalget har sett de prioriteringsutfordringene fysioterapeuter står i til daglig. Det er trukket fram eksempel på bruk av prioriteringsverktøy i fysioterapitjenesten i Kristiansand, og det er også vist til Fysioprim-prosjektet «Vondt å vente», der prioriteringsnøkler fra Ski og Lørenskog kommuner er trukket fram. For fysioterapeuter står daglig i prioriteringsskvis, og fysioterapitjenesten i flere kommuner har derfor valgt å ta i bruk standardiserte verktøy for å bidra til å løse prioriteringsutfordringene.

– Det er for tidlig å komme med synspunkter på innholdet i denne rapporten enda, da den skal behandles grundig i organisasjonen først, sier forbundsleder Fred Hatlebrekke.

– Riktignok kjenner jeg fortsatt på en viss uro for at fysioterapibehandling, rehabilitering og forebygging ikke vil bli prioritert så høyt som vi mener det bør. Men når det er sagt, så er det ikke vanskelig å si seg enig med utvalget i at det er behov for både kjøreregler og gode virkemidler, og at arbeidet Blankholmutvalget har gjort, er viktig for å belyse dette.

Kontaktpersoner:

  • Fred Hatlebrekke, forbundsleder i NFF, fh@fysio.no, tlf. 934 04 037.
  • Kari Bente Sørlie, seniorrådgiver, kbs@fysio.no, tlf. 482 25 205.