Høring – Hva bør skje med bedriftshelsetjenesten?

Bedriftshelsetjenesten (BHT) må fortsatt være lovpålagt for risikoutsatte virksomheter, og for å bli godkjent må BHT ha fysioterapeut tilknyttet. Dette er noe av det Norsk Fysioterapeutforbund skriver i sitt høringssvar.


I mai i år la en ekspertgruppe ledet av Pål Molander, direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), fram rapporten «Hva bør skje med BHT? – En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver». Arbeids- og sosialdepartementet sendte denne på høring, med høringsfrist 25. oktober. Hva som skjer videre, vet vi foreløpig ikke, men departementet vil involvere partene i det videre arbeidet. Norsk Fysioterapeutforbunds høringssvar hviler tungt på innspill fra NFFs faggruppe for ergonomi.

Forbundet er i all hovedsak enig i utfordringsbildet som blir tegnet i rapporten, og støtter flere av forslagene, men ikke alle. I vårt høringssvar la vi vekt på at BHT har et viktig samfunnsoppdrag ved å være en viktig bidragsyter i virksomhetenes arbeid med å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, plager og skader, samt frafall fra arbeidslivet på grunn av langtidsfravær og uførhet. For å kunne ivareta dette oppdraget mener vi at tjenesten må være kunnskapsbasert og ha tilstrekkelig kompetanse. Forbundet mener at alle BHT-er bør gjennom en godkjenningsprosedyre, og at for å bli godkjent må BHT ha tilknyttet arbeidsmedisiner, fysioterapeut, sykepleier og yrkeshygieniker.

NFF støtter ekspertgruppens forslag om en fortsatt lovbasert ordning. Fordi en så stor andel av sykefraværet skyldes arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager og lidelser, mener forbundet videre at det bør vurderes om flere virksomheter enn dem som er det i dag, skal være tilknyttet BHT.

NFF er videre enig med ekspertgruppen i at små risikoutsatte virksomheter må være omfattet av BHT-plikten. Det viser seg at små virksomheter kan ha større HMS-utfordringer enn større virksomheter, og det er bekymringsfullt at flertallet av virksomhetene som ikke oppfyller BHT-plikten, nettopp er de små virksomhetene. Særskilte tiltak, som økonomiske støtteordninger og egen arbeidsmetodikk, kan derfor være aktuelt.

En av de største utfordringene med BHT i dag er at det ikke skilles mellom kjernevirksomhet og tilleggstjenester. BHT skal bistå virksomheter i det forebyggende helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet etter arbeidsmiljøloven. Hovedfokus for all BHT-virksomhet må derfor ligge på det primærforebyggende arbeidet for å forhindre eller redusere arbeidsrelatert sykdom, samt bistå i å tilrettelegge arbeidet for personer med økt risiko for sykefravær før de blir sykmeldt. BHT kan også ha en viktig rolle i virksomhetenes sekundærforebyggende arbeid gjennom tiltak for å få sykmeldte tilbake i arbeid. Helsefremmende tiltak, som for eksempel ernæringsveiledning og fysisk aktivitet på arbeidsplassen, er ikke en kjerneoppgave for BHT, men tilleggsoppgaver. Forbundet mener at det fortsatt skal være mulig å tilby tilleggstjenester, men at det må fremkomme tydelig hva som er tilleggstjenester i kontraktene virksomhetene inngår med bedriftshelsetjenesten.

Når det gjelder fysisk aktivitet, er forbundet enig med ekspertgruppen i at det ikke er BHTs oppgave å tilby dette, da treningsgrupper i arbeidstiden, pausegym osv. faller klart utenfor BHTs kjerneoppgaver. Som en tilleggstjeneste bør BHT likevel kunne tilby rådgivning når det gjelder virksomhetstilpasset fysisk aktivitet.

Kontaktperson i NFF:

  • Kari Bente Sørlie, seniorrådgiver, kbs@fysio.no, tlf. 482 25 205.

Relatert materiale: ekspertgruppens rapport og lenke til NFFs høringssvar m.m.