Etter Unios streik – hva nå?

Så langt denne tariffvåren har vi bare fasiten i tariffområde stat, der det ble enighet etter mekling. Hva skjer videre for tariffområdene der Unio har vært i streik?


Dette er blant temaene i Unios direktesendte Facebook-arrangement i dag torsdag 17. juni kl. 1700:

Fasit i kroner og øre for kommunesektoren, Oslo kommune og sykehusene har vi ikke. Dette er det vi vet:

- Regjeringen foreslo 4. juni tvungen lønnsnemnd for oppgjøret i kommunesektoren, og 7. juni for oppgjøret i Oslo kommune. Stortinget vedtok tirsdag 15. juni begge forslagene med stort flertall, mot stemmene til SV, Rødt og MDG.

- På initiativ fra Unio 16. juni møtes partene i sykehusoppgjøret til frivillig lønnsnemnd.

Her er en kort beskrivelse av hva de to typene av lønnsnemnd er – og gjør:

Tvungen lønnsnemnd
Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Tvungen lønnsnemnd er en form for tvungen voldgift, og er i norsk arbeidsliv et tvangstiltak som myndighetene kan iverksette for å stoppe en pågående arbeidskonflikt. Iverksettelse av tvungen lønnsnemnd forutsetter at tvisten ikke har blitt løst ved forhandlinger eller tvungen mekling hos riksmekleren. Ved tvungen lønnsnemnd er det Rikslønnsnemnda som får i oppgave å behandle interessetvisten. NHO og LO har møterett ved alle tvungne nemndsbehandlinger, uavhengig av hvem som er parter i arbeidstvisten.

Rikslønnsnemnda er oppnevnt av regjeringen, og skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ bestående av en leder og åtte medlemmer, inkludert to medlemmer som utpekes av hver av partene i den enkelte tvist.

Det gjelder særskilte saksbehandlingsregler, og en rett til kontradiksjon for de involverte partene. Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda, og nemnda kan også hente inn nødvendige tilleggsopplysninger. Rikslønnsnemnda avgjør saken ved stemmeavgivelse.

Det vil normalt ta noe tid før Rikslønnsnemnda behandler saken. Det har vært tradisjon i Norge for å avslutte streiken når regjeringen meddeler partene at de vil fremme lovforslag til Stortinget om tvungen lønnsnemnd.

(kilde: Unio.no)

Frivillig lønnsnemnd
Slik lønnsnemnd er hjemlet i samme lov som tvungen lønnsnemnd. Partene i arbeidstvisten, i dette tilfellet Unio og Spekter, utnevner to representanter hver til behandlingen i Rikslønnsnemnda. I tillegg har nemnda tre uavhengige representanter.

Som ved tvungen lønnsnemnd er det altså Rikslønnsnemnda som behandler og avgjør tvisten, men nemnda har en annen sammensetning. NHO og LO har ikke møterett ved frivillig lønnsnemnd når de ikke er parter i arbeidstvisten. I tillegg er grunnlaget for behandlingen frivillighet fra partene.

Når behandles tvistene i Rikslønnsnemnda?
Oppdatert 8. juli 2021: Lønnsoppgjøret mellom Spekter og Unio for sykehusene skal behandles i frivillig lønnsnemnd 23. august. Behandlingen i tvungen lønnsnemnd for lønnsoppgjøret mellom KS og Unio er fastsatt til 16. september, og tilsvarende mellom Oslo kommune og Unio til 27. september.

For begge typer lønnsnemnd har nemndas beslutning samme virkning som en tariffavtale. Fram til den enkelte saken er behandlet ferdig, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene slik de var per 30. april 2021.

(Illustrasjon, topp: fra streikemarkeringen i Borggården ved Oslo rådhus, 7. juni 2021. Bare få timer etterpå ble Unios streik i Oslo kommune avsluttet etter at regjeringen varslet bruk av tvungen lønnsnemnd. Foto: Vidar Rekve.)