Er det behov for en ny bred masterutdanning i fysioterapi?

Helsedirektoratet la nylig fram en rapport om behovet for videreutdanning for fysioterapeuter. Direktoratet foreslår i denne rapporten at det opprettes en ny bred klinisk masterutdanning.  


Rapporten Videreutdanning for fysioterapeuter, -behov for ny bred klinisk masterutdanning?  er laget på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og er et ledd i oppfølging av Stortingsmelding 26 (2014-2015), Primærhelsemeldingen.

Helsedirektoratet fikk i oppdrag av HOD å svare på følgende tre punkter:

  • Vurdere hvilke kliniske videreutdanning(er) opptil mastergradsnivå for fysioterapeuter det er behov for, gitt føringer i Meld. St. 26
  • Basert på (1) vurdere eventuell etablering av ny€ brede klinisk€ videreutdanning(er) for fysioterapeuter rettet mot behovene i tjenesten. Disse kan være basert på eksisterende utdanninger.
  • Basert på (1) og (2) å vurdere om det bør etableres offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter med nærmer bestemte videreutdanninger

NFF er i stor grad enig i utfordringsbildet slik det skisseres i rapporten. Det er både viktig og riktig at myndighetene nå endelig setter fokus på kompetansebehovet i fysioterapitjenesten. Vi ser imidlertid ikke at løsningsforslagene, slik de framkommer i rapporten, gir gode nok svar på utfordringene.

Helsedirektoratet mener dagens masterutdanninger bør videreføres, men mener at disse i hovedsak er konsentrert om en type sykdommer eller en type demografi. Helsedirektoratet anbefaler at det bør opprettes en ny bred klinisk master som er spesielt egnet for å ivareta breddebehovet i kommunene. Helsedirektoratet legger vekt på at masterutdanningen må ha særlig fokus på kartlegging, ICF-klassifisering, psykisk helse og utfordringer rundt pasienter med store og sammensatte behov. Vi forstår forslaget om en bred master, men vi er bekymret for at behovet for utvidet dybdekompetanse ikke blir ivaretatt.

NFF er enig med direktoratet i at det er viktig med fokus på både eldre, psykisk helse og sammensatte lidelser, men mener at Helsedirektoratet her kunne lagt større vekt på de eksisterende videreutdanningene i fysioterapi. Det er for eksempel etablert gode videreutdanninger/mastere innen psykomotorisk fysioterapi, som er basert på den kompetansen fagmiljøet mener kreves. Videre savner vi viktige diskusjoner om rehabilitering, spesielt i forhold til onkologi, samt en noe grundigere diskusjon om hva direktoratets forslag vil medføre.

NFF mener at rapporten kunne fokusert mer på klinisk kompetanse. En forklaring på hva som egentlig menes med avansert kliniske kompetanse hadde også vært på sin plass. Vi har forståelse for at ikke alle kommuner, og da tenker vi særlig på de små kommunene, har mulighet til å ansette all den kompetansen det egentlig er behov for.  Det kan imidlertid ikke være slik at hensynet til de minste kommunene skal sette føringene for framtidsutviklingen i de øvrige kommunene. Da legger vi rett og slett lista for lavt.

Vi er videre skuffet over at NFFs innspill ikke er diskutert i rapporten, særlig fordi vi er en arbeidstakerorganisasjon som representerer hele bredden i faget. Basert på samtaler med mange kommuner og fagmiljøer sitter nok vi med et noe annet bilde på hva løsningsforslagene kan innebære enn det som er presentert i rapporten. Når alt dette er sagt så er vi selvsagt klar over at det ikke finnes en løsning som ivaretar alle utfordringene, men fordi vi savner forslag til andre løsninger og mer dyptpløyende diskusjoner har vi derfor tatt initiativ til dialog med departementet om innholdet i rapporten.

Kontaktpersoner:

  • Fred Hatlebrekke, forbundsleder i NFF, fh@fysio.no, tlf. 934 04 037.
  • Jorunn Lunde, konst. leder Fagseksjonen, jl@fysio.no, tlf. 952 21 005