Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Viktigste årsak til helsetap kan ikke ignoreres lenger!

Styrk derfor behandlingstilbudet til muskel- og skjelettlidelser nå!


FAKTA

Rygg- og nakkesmerter, angst og depresjon, er blant de viktigste årsakene til helsetap helse hos norske menn og kvinner. Muskel- og skjelettlidelser er en av «de fire store», ved siden av kreft, hjerte- og karsykdommer og psykisk helse og rus. Lidelser i muskel- og skjelettsystemet kan være kortvarige og smertefulle, eller kroniske og invalidiserende og med stor innvirkning på livskvalitet og arbeidsevne.

Vanligst er plager fra korsryggen, nakken og skuldrene. Det er også mange som har smerter i hofter, bekken og knær. Foruten belastningslidelsene, som skyldes inaktivitet, feilbelastning eller overbelastning, har vi også reumatiske lidelser og skader som også rammer muskel- og skjelettapparatet. Det er også verdt å merke seg at psykososiale årsaker bidrar til utvikling og opprettholdelse av kroniske smerter og uførhet.

Muskel- og skjelettlidelsene koster samfunnet store summer hvert år i form av behandlingsutgifter, sykepenger, uføretrygd og andre trygdeytelser. Det er et stort potensial for kostnadsreduksjon og forebygging. Fysioterapeuter har betydelig kompetanse på å behandle og forebygge muskel- og skjelettlidelser og det er derfor viktig at fysioterapitjenestene dimensjoneres riktig både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helsetjenesten. 

Psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer utgjør til sammen 28 prosent av sykdomsbyrden, men hele 56 prosent av produksjonstapet. Dette skyldes at psykiske lidelser og muskelskjelettsykdommer både rammer mange, samt at de i større grad rammer den arbeidsføre befolkningen enn f. eks. kreft og sykdommer i sirkulasjonssystemet. I tillegg er de hyppigste årsaker til innleggelse i øyeblikkelig hjelp døgntilbudet er muskel- og skjelettlidelser. 

NFF MENER

Med de siste års reformer og endringer i helsevesenet, har kommunene fått et stadig større ansvar for oppfølgingen av skadde og syke mennesker. Pasientene skrives stadig raskere ut fra sykehus og mange flere blir behandlet og operert. Det er sagt så mange ganger før, og vi blir stadig flere eldre.

Det er mange viktige yrkesgrupper i helsevesenet og derfor er det gledelig å lese i regjeringens opptrappingsplan som ble lansert i oktober i fjor, at det i perioden 2006 -2009 var en vekst i antall årsverk i legetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten og helsestasjonene på mellom 8 og 9 %. I samme periode var det en vekst i antall fysioterapiårsverk på 3 promille (!).  

Fysioterapeuter er en sentral yrkesgruppe innenfor rehabilitering. Ingen andre bidrar så mye til opptrening og gjenvinning av funksjon som det fysioterapeuter gjør. Tallene viser derfor med all tydelighet at rehabilitering ikke blir prioritert.

Dette vet regjeringen. Derfor lanserte de en opptrappingsplan for rehabilitering fra 2017. Dessverre følger det ingen penger med denne planen. Det ble riktig nok lagt 100 millioner inn i rammen til kommunene (supplert med 100 millioner i tilskuddsmidler som kommunene kan søke på), men samtidig kuttet de 175 millioner som kommunene er forventet å kreve inn av pasientene som mottar fysioterapi. 

Regjeringen slår fast at svikt i kapasitet er en betydelig utfordring. Kommunene er derfor nødt til å øke antallet fysioterapeuter, slik at pasientene får kommet tidlig i gang med opptrening og rehabilitering, og ikke blir satt på en venteliste mens potensialet for bedre funksjon og et mest mulig selvstendig liv svinner hen.

PARTIENE MENER

 

Rehabilitering og hverdagshelse skal gis økt prioritet

I rehabilitering er det viktig med tverrfaglighet, og et nært samarbeid mellom ulike deler av helsetjenesten.

For å lykkes med samhandlingsreformen, må kommunehelsetjenesten gjøres attraktiv som arbeidssted.

Bygge videre på samhandlingsreformen og styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus

Bruke fysisk aktivitet for å styrke arbeidshelse, målsetting for å stå lengre i arbeid og virkemiddel for å redusere sykefravær.

Styrke rehabilitering ved akutt og varig sykdom

Gradvis inkludere rehabilitering i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg

Sette kommunene i stand til å ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene

Fortsatt ha spesialiserte rehabiliteringstilbud som spesialisthelsetjenesten skal ha ansvar for.

Lærings- og mestringssentre

Verdig liv med kronisk sykdom.

Habilitering og rehabilitering må bli et satsingsområde i helsesektoren. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det

Styrke rehabiliteringstilbudet for eldre etter sykdom, slik at den enkelte kan få funksjonsevnen tilbake og selv kan klare dagligdagse gjøremål.

Prioritere forebyggende og trygghetsskapende tiltak

Tidlig innsats ved hverdagsrehabilitering og lage en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for innføringen av et slikt tilbud i kommunehelsetjenesten.

Fokus fremover bør ligge på tverrfaglig samarbeid.

Fjerne den øvre aldersgrensen på 26 år for hjelpemidler til fysisk aktivitet.

Utarbeide standard pasientforløp/behandlingslinjer som også innbefatter rehabilitering.

Involvere private institusjoner der det er naturlig å se på en overføring av ansvar for spesialisert rehabilitering til nye større folkevalgte regioner.

Styrke rehabilitering til barn/unge, og for ungdom som faller fra skole i samarbeid med de private rehabiliteringsinstitusjonene

Styrke satsingen på arbeidsrettet rehabilitering.

Ønsker en sterkere satsning på hverdagsrehabilitering med særlig fokus på habilitering og rehabilitering i hjemmetjenesten

For å sikre et helhetlig tilbud innenfor helsesektoren, er det viktig å se rehabilitering i sammenheng med andre tjenester innen sektoren.

Forebygging og tidlig innsats er viktig for å dempe behovet for behandlings- og rehabiliteringstjenester.

Det må sikres et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser, slik at rehabiliteringsplasser i helsehus ikke blir benyttet til langtidsliggende sykehjemspasienter.

Øke rehabiliteringskapasiteten

Likestille offentlige og private tilbydere

For å sikre større valgfrihet for pasienter med behov for fysioterapitjenester, vil vi avvikle dagens ordning med fysioterapihjemler. Likestilling av offentlig godkjente fysioterapeuter vil gi større mangfold og bredde i tilbud, samtidig som det bidrar til kortere ventetid for brukerne.

Det økonomiske ansvaret for rehabiliteringstjenester skal ligge hos staten, mens pasienten selv i samråd med sin lege skal kunne velge mellom institusjoner som kan gi det nødvendige tilbudet.

Å opprettholde ordningen med behandlingsreiser til utlandet for folk som har god nytte av det, og utvide ordningen til nye grupper, for eksempel muskelsyke.

Å jobbe for å styrke kunnskapen om smertelindring i helsevesenet.

Å sikre at rehabilitering blir en reell del av behandlingskjeden for alle som trenger det.

At en større del av rehabiliteringen blir kommunenes ansvar, og at ansvarsoverføringen følges av kompetansekrav og finansiering.

Sikre kronikere og personer med livslange sykdommer god rehabilitering

Utvikle spesialisert rehabilitering med lavere egenandeler.

Sette inn forebyggende tiltak mot livsstilssykdommer som diabetes og fedme.

Gjeninnføre diagnoselisten for fysioterapi, for å unngå at kronikere får en betydelig forverret helsesituasjon.

Styrke tilbudet om tidligst mulig rehabilitering etter sykdom og ulykker, også̊ i akuttfasen på sykehus.

Prioritere forebygging framfor reparasjon.

Offentlig finansiert helsevesen og bedre samarbeid.

Nytt balansepunkt i forholdet mellom forebygging og behandling.

Bedre prioritering av kronikergrupper

En sterkere kommunehelsetjeneste, herunder styrke fysio- og ergoterapitilbudet.

Vil ha et løft for mer aktivitet og innhold i eldreomsorgen, herunder fysisk aktivitet og kulturell- og sosial aktivitet.

Større satsing på hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering må på sikt må innføres som tilbud i alle kommuner. Eldre som får tilbud om hjemmerehabilitering, får et skreddersydd rehabiliteringstilbud som er sammensatt av et tverrfaglig team som veileder og tilrettelegger for aktivitet som er satt ut fra brukerens egne ressurser og ut fra målet om hva som er viktig å mestre for den eldre selv.

Sikre utvikling og finansiering av et godt kommunalt rehabiliterings- og habiliteringstilbud for alle pasientgrupper.

Sikre krav om tilgang til ergo-, fysio- og ernæringskompetanse ved alle sykehjem

Storsatsning på rehabilitering. God rehabilitering innebærer tidlig innsats for å hindre tap av funksjoner, arbeidsevne og livskvalitet. Behov må kartlegges tidlig, nok ressurser må settes inn slik at praktisk bistand, hjelp og pleie ikke blir en kompensasjon i stedet for rehabilitering.

Mer ressurser til behandling og mindre til systemdrift.

Varmtvannbasseng med treningstilbud i hele landet - viktig for kronikere!

Oppmuntre arbeidsgivere til å stimulere til fysisk aktivitet i arbeidstida.

God ergonomisk rettelegging.

Fjerne henvisningsordningen til fysioterapi.

Utvide sykemeldingsretten til å omfatte alle fysioterapeuter.

Fysisk aktivitet og fysioterapi i sykehjem og til hjemmeboende eldre.

Satse mer på hverdagsrehabilitering i hjemmetjenestene.

Satse på forebygging

Satse på frisklivssentraler

 

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser