Omsorgstjenesten

Kommunene har ansvar for tjenestetilbudet til alle mennesker med behov for pleie- og omsorgstjenester, uten hensyn til alder eller diagnose.


Tjenestetilbud

Kommunale helse- og omsorgstjenester består i hovedsak av ulike former for hjemmetjenester, som for eksempel hjemmesykepleie og praktisk bistand, opphold i institusjon, herunder sykehjem, og tilbud om avlastningstiltak, støttekontakt og omsorgslønn. Som en del av ordningen med praktisk bistand skal alle kommuner ha tilbud om Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er en alternativ organisering av praktisk bistand etter lov om sosiale tjenester. Det er kommunen som bestemmer om brukerne skal få organisert tjenestene som BPA. Ordningen innebærer at tjenestemottakeren har egne faste assistenter som han eller hun har arbeidslederansvar for.

Utover dette kan den enkelte kommune ha ordninger og tilbud spesielt tilpasset sin kommune, som for eksempel matombringing og trygghetsalarm. 

I perioden under og etter Handlingsplanen for eldreomsorgen er det bygget et stort antall omsorgsboliger til pleie- og omsorgsformål. Antallet institusjonsplasser har som helhet blitt noe redusert de siste to tiårene. Det er først og fremst de gamle aldershjemmene som er tatt ut av drift, mens tallet på sykehjemsplasser har økt. Siden 1998 er om lag halvparten av institusjonsplassene fornyet eller skiftet ut.

Utviklingen viser at antall mottakere av hjemmetjenester har økt sterkt fra midten av 90-tallet. Sykehjem synes i stor grad å bli brukt til permanent pleie- og omsorg for eldre med omfattende tjenestebehov, mens hjemmetjenestene ytes i ulikt omfang, fra tilsyn og praktisk bistand et par timer i uken til heldøgnstjenester med helsefaglig innhold.

Utviklingen i omsorgstjenesten må vurderes ut fra det samlede tilbudet i både sykehjem, omsorgsboliger og eget hjem. Mange kommuner yter heldøgns omsorgstjenester i boliger til pleie- og omsorgsformål. 

Kapasitet

Omfanget av pleie- og omsorgstjenestene har økt de siste årene. Det økende behovet skyldes både at tjenestetilbudet har blitt bygd ut i takt med at det blir stadig flere eldre, særlig i aldersgruppen over 90 år, og at det har vært en sterk økning i antall yngre mottakere (under 67 år). Omsorgstjenesten har i dag over 280 000 brukere. Dette inkluderer mottakere av hjemmetjenester, beboere i institusjon, samt mottakere av støttekontakt, avlastning og omsorgslønn.

Årsverksinnsatsen i både institusjoner og hjemmetjenester har økt betydelig de siste årene. Dette gjenspeiler på samme måte som utviklingen i antall tjenestemottakere, at kommunenes oppgaver har økt som et resultat av flere innbyggere over 90 år og nye grupper av tjenestemottakere. Det utføres nå i overkant av 130 000 årsverk i omsorgstjenestene. Målt i antall årsverk er den kommunale omsorgssektoren i dag større enn sykehussektoren.

Finansiering

Kommunene har ansvaret for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Staten har ansvar for å sikre kommunene gode rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer og ved å føre tilsyn. Staten skal videre legge til rette for kommunal planlegging og utvikling i balansen mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud til alle og tilpasning til lokale forhold og behov.

Omsorgstjenestene skal organiseres slik at bruker så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i felleskap med andre. Tjenestene utformes i samråd med brukeren.

Kommunenes utgifter til pleie- og omsorgstjenester finansieres i hovedsak av ”frie inntekter” (skatteinntekter og statlig rammetilskudd), samt gebyrinntekter og brukerbetaling. Med frie inntekter menes at kommunene ikke er forpliktet til å bruke inntektene på bestemte tjenester og tiltak, men selv kan avgjøre hvordan inntektene skal anvendes. Kommunene er likevel bundet av de krav til tilbud, innhold og kvalitet på tjenester som følger av vedtatte lover.

Kommunenes brutto utgifter til pleie- og omsorgstjenestene var i 2012 på om lag 90 mrd. kroner. For kommunene utgjorde brukerbetaling både for opphold i institusjon og for praktisk bistand til sammen om lag 6 mrd. kroner.

Kilde: Regjeringen