Fysisk aktivitet i skolen

Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Den norske  legeforening og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap, og er enige om at det må innføres:


Èn time fysisk aktivitet i skolen hver dag

I Meld St. 19 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter står det at det skal legges til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene og bidrar til livslang bevegelseslyst og glede av fysisk aktivitet. I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 – 2015) presiseres det at skoler skal inkludere helsefremmende faktorer i sin virksomhet. I NCD-strategien (2013 – 2017) understrekes det at barn anbefales å være fysisk aktive i minimum 60 minutter hver dag.  

1. En time fysisk aktivitet hver dag for alle skoleelever

Det må settes et klart og forpliktende mål om en time fysisk aktivitet om dagen for alle skoleelever på alle trinn, tilrettelagt eller ledet av kompetent personell. Timen kan bestå av kroppsøving, rettighetsfestet tid til fysisk aktivitet eller fysisk aktivitet innen øvrige fagtimer. Friminuttene holdes utenfor. Endringen må forankres i opplæringsloven, som en lovfestet rett, men også en plikt for skolene til å tilby fysisk aktivitet for alle elevene. Innenfor de nasjonale rammene må det legges til rette for lokale løsninger tilpasset den enkelte skoles behov og egenart.

2. Tydeliggjøre skolens folkehelseforpliktelser

Det må komme tydeligere fram i skolens styringsdokumenter slik som i Opplæringsloven med forskrifter, at skolen skal bidra til å ivareta elevenes helse og sette elevene bedre i stand til å ta vare på egen helse. 

3. Alle elever må inkluderes i fysisk aktivitet

Elevene skal ha tilpasset opplæring, som gir hvert enkelt barn mulighet til å oppleve mestring. Dette må også gjelde fysisk aktivitet og kroppsøving, slik at alle elever får innfridd sine rettigheter til fysisk aktivitet og god undervisning i kroppsøving. Det er like viktig at skolen har kompetanse til å inkludere alle elever i kroppsøving og fysisk aktivitet som i annen opplæring. Skolehelsetjenesten er en viktig ressurs i dette arbeidet.

4. Fysisk aktivitet og kroppsøving må motivere

Opplæringen i kroppsøving og tilrettelegging for fysisk aktivitet må gjøres slik at elevene blir motivert for å bevege seg mer på fritiden og senere i livet. Lærere og assistenter må være godt kvalifiserte, og i stand til å gi elvene et godt og motiverende tilbud.
Det må utvikles flere etter- og videreutdanningstilbud innen kroppsøving og fysisk aktivitet, og i bruk av fysisk aktivitet som arbeidsmåter i fag, både for lærere og assistenter. Skolene må sende lærere på disse utdanningstilbudene. Flere kroppsøvingslærere i skolen må ha mer formell kompetanse i kroppsøving.

5. Mer fysisk aktivitet utenom timene

Elevene må motiveres til å være fysisk aktive også utenom skoletimene. Skolens område må utrustes for aktiv lek. Utdanningsdirektoratet må legge vekt på dette i sin rådgivning om skolebygg. Skoleveiene må tilrettelegges slik at elever kan sykle og gå til skolen i størst mulig grad.

6. Økt kunnskap om fysisk aktivitet i skolen

Det må bevilges mer penger til forskning på hvordan man lykkes med å motivere og inkludere alle til økt grad av fysisk aktivitet. Vi trenger mer kunnskap om hvilke faktorer som gir økt aktivitetsnivå, økt motivasjon, høy deltakelse, bedre helse, trivsel og læring. Forskningsprosjektet ASK (Active Smarter Kids) ved Høgskulen i Sogn og Fjordane ser på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og læring, og vil gi oss økt kunnskap om hvorfor fysisk aktivitet i skolen er så viktig.

Hvorfor har vi dette samfunnsengasjementet?

• Fysisk aktivitet – verdens beste medisin Menneskekroppen er skapt for bevegelse. Fysisk aktivitet gjør godt for både kropp og sjel. Regelmessig fysisk aktivitet forebygger sykdommer knyttet til levevaner, og er vesentlig i alt forebyggende helsearbeid. I sin rapport «Trivsel i skolen» viser Helsedirektoratet til forskning som sier at fysisk aktivitet har en positiv bidrar til bedre psykisk helse og trivsel gjennom bedret selvbilde og nærere forhold til familie og jevnaldrende.

• 15-åringer er mer stillesittende enn 65-85 åringer Grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene, fordi levevaner som etableres tidlig er med å prege helsen resten av livet. Med denne vissheten, er det urovekkende at aktivitetsnivået blant barn og unge er så lavt. Stillesitting er en risikofaktor på linje med røyking når det gjelder helsefare. Kun 50 % av 15-åringene er fysisk aktive 60 minutter daglig. En OECD-rapport fra 2009 plasserer Norge blant den tredelen av landene som har lavest fysisk aktivitetsnivå blant 11 – 15 åringer. Sammenlignet med aldersgruppen 65-85 år bruker en gjennomsnittlig 15-åring 70 prosent av sin våkentid til stillesittende aktivitet. For niåringene er tallet 60 prosent og for 6-åringene 52 prosent. I tillegg øker forekomsten av overvekt og fedme. Vi ser nå en utvikling i den vestlige verden hvor barn og unge for første gang står i fare for å leve kortere enn sine foreldre.

• Inaktivitet rammer sosialt skjevt Fysisk inaktivitet er knyttet til sosiale helseforskjeller. Inaktivitet rammer sosialt skjevt, og medvirker til økte helseforskjeller mellom grupper i befolkningen. Andelen av befolkningen som er fysisk aktive, øker med økende sosioøkonomisk status. Det samme gjelder for deltakelse i organisert, fysisk aktivitet og medlemskap i frivillige organisasjoner. Deltakelse i fysisk aktivitet kan bidra til å hindre frafall i skolen. For å møte de store utfordringene må man derfor prioritere å iverksette strukturelle tiltak i hverdagen som sikrer at store samfunnsgrupper kommer i aktivitet. Enkelte kommuner og skoler har allerede innført daglig fysisk aktivitet. For at ikke forskjellene fra kommune til kommune og mellom skoler skal øke, må nasjonale helsemyndigheter stille krav om at alle barn tilbys daglig fysisk aktivitet. Denne viktige timen fortjener alle skoleelever uavhengig av hvilken kommune de tilfeldigvis bor i.

• Skolen kan bidra til å løse utfordringene Skolen når alle barn og unge på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor en helt sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og gode aktivitetsvaner, og til å utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Det er samtidig en positiv sammenheng mellom økt fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, og økt fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på konsentrasjon, hukommelse, atferd i klasserommet og på det sosiale miljøet.