Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Folkehelsemeldingen - Meld. St. 19 (2014-2015)

NFF sendte den 28. april 2015 inn merknader til Stortinget i forbindelse med behandlingen av Folkehelsemeldingen.


Folkehelsen i Norge er god, men andre land det er naturlig å sammenligne oss med, scorer høyere på forventet levealder. Sosial ulikhet i dødelighet har økt de siste tiårene, og mange dør for tidlig av sykdommer som kan forebygges gjennom fysisk aktivitet, sunt kosthold, redusert alkoholinntak og røykekutt. Eksempel på slike sykdommer er kreft, kols, hjertesykdom og hjerneslag. I tillegg til sosial ulikhet i helse, har norske kvinners levealder hatt en mindre gunstig utvikling enn levealderen for kvinner i andre OECD-land. Videre ser vi at muskel- og skjelettlidelser er økende og tre av de fem ledende årsakene til helsetap er korsryggsmerter, nakkesmerter og fallulykker. Muskel- og skjelettlidelser er de vanligste årsakene til sykemelding og uførhet. I tillegg ser vi en bekymringsfull økning av psykiske problemer og overvekt.

Det rapporteres nå om store kuttprosesser i mange kommuner. Forebyggende helsetiltak vil, som andre tiltak som ikke er lovpålagt, stå i fare for kutt. Vi har sett eksempler på at frisklivssentraler blir nedlagt på grunn av kortsiktig økonomisk gevinst. Vi oppfordrer derfor til at enkelte tjenester lovpålegges, som for eksempel en tverrfaglig og forebyggende skolehelsetjeneste. Øremerking av midler til tiltak som frisklivssentraler bør også vurderes.

Skolen – fysisk aktivitet og skolehelsetjeneste
En god folkehelsepolitikk må ha som mål å redusere sosiale helseforskjeller. Virkemidler rettet mot barn og unge er særlig viktig og skolen er en arena der alle barn og unge – uavhengig av sosial status – nås.

Det er urovekkende at aktivitetsnivået blant barn og unge er så lavt. Verdens helseorganisasjon utpeker skolen som en viktig folkehelsearena for å nå alle barn uavhengig av sosial tilhørighet. Regelmessig fysisk aktivitet forebygger sykdommer, og er vesentlig i alt helsefremmende og forebyggende arbeid. Fysisk aktivitet i barndommen legger grunnlag for mestring, trivsel og velvære også senere i livet og levevaner som etableres tidlig i livet er med på å prege helsen resten av livet.
Det må settes et klart og forpliktende mål om en time fysisk aktivitet om dagen for alle skoleelever på alle trinn. Timen kan bestå av kroppsøving, rettighetsfestet tid til fysisk aktivitet eller fysisk aktivitet innen øvrige fagtimer. Det er viktig at endringen forankres i Opplæringsloven, som innebærer en lovfestet rett, men også en plikt for skolene til å tilby fysisk aktivitet for alle elever. Tilpasset opplæring gir hvert enkelt barn mulighet til å oppleve mestring. Dette må også gjelde fysisk aktivitet og kroppsøving. I tillegg må skolehelsetjenestens kompetanse benyttes for å sikre at tilbudet når alle barn på skolen, også barn med motoriske utfordringer og barn med sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Fysioterapeuter har kompetansen som skal til for å legge til rette for fysisk aktivitet for alle. Det er derfor viktig at skolehelsetjenesten på alle trinn, både er tverrfaglig og har tilfredsstillende bemanning. Slik det er i dag mangler det 449 fysioterapiårsverk, kanskje flere, dersom Helsedirektoratets anbefalinger legges til grunn. I tillegg bør skolehelsetjenesten i større grad enn i dag drive primærforebyggende tiltak i samarbeid med skolen.

Det er viktig at elevene motiveres til å være fysisk aktive utenom skoletimene, og derfor må skolens uteområde rustes for aktiv lek. Skoleveiene må tilrettelegges slik at elever kan sykle og gå til skolen i størst mulig grad.

Frisklivsentraler
Forebygging og tidlig intervensjon i forhold til livsstilssykdommer er svært viktig. I situasjoner hvor lege har gitt pasienten beskjed om at livsstilsendringer er nødvendig, har det ikke vært enkelt for pasienten å endre livsstilen på egen hånd. Det har ikke vært gode nok tilbud. Flere kommuner har derfor etablert frisklivstilbud for disse pasientene. Vi ønsker å understreke viktigheten av at helsepersonellet som jobber med personer som har risiko for sykdomsutvikling eller som har en sykdom hvor tilpasset fysisk aktivitet er et viktig tiltak, har kompetanse til å vurdere hva den enkelte tåler og trenger, utfordre i tråd med dette samt støtte/veilede og gjennomføre aktivitetstilbudet. Fysioterapeuter har slik kompetanse. Relevant kompetanse er en forutsetning for å sikre god kvalitet på tilbudet – og dermed lykkes. NFF mener videre at alle kommuner bør ha tilbud om frisklivsentraler.

Psykisk og somatisk helse
NFF synes det er positivt at regjeringen i folkehelsemeldingen så tydelig løfter frem psykisk helse. Pasienter med psykiske lidelser er også mer utsatt for somatisk sykdom, så som ikke-smittsomme livsstilssykdommer. Personer med psykiske lidelser får i tillegg ofte muskel- og skjelettplager. Fysioterapeuter har derfor mye å bidra med overfor denne pasientgruppen. De danske faglige retningslinjer for behandling av psykiatriske pasienter tilrår at fysisk aktivitet skal integreres som et systematisk tilbud i behandlingen og at innlagte voksne pasienter skal tilbys fysisk aktivitet av moderat intensitet minimum 30 minutter daglig. NFF mener at fysisk aktivitet i mye større grad må inkluderes som tiltak for personer med psykiske lidelser også i Norge, og at disse pasientene inkluderes i tilbud i regi av frisklivssentralene.

Fysisk aktive eldre
Stortingsmeldingen har etter NFFs synspunkt i for liten grad vektlagt viktigheten av en fysisk aktiv alderdom. Iverksettelse av tiltak for å redusere eller utsette pleiebehov må være et viktig element i en verdig og fremtidsrettet helsetjeneste for eldre. Dersom man skal ha et paradigmeskifte fra pleie til hverdagsmestring må dette gjenspeiles i kommunenes prioriteringer. Brukere med begynnende funksjonsfall der det er store muligheter for å gjenvinne funksjon eller forebygge ytterligere funksjonsfall må prioriteres. Fallforebygging og trening for eldre i regi av fysioterapeut bidrar til en reduksjon i fall på 40 %. Lårhalsbrudd er en av de dyreste enkelthendelsene som rammer eldre – og bidrar til invaliditet og innleggelse på sykehjem.

Folkehelserapporten 2014 viser at effekten av fysisk aktivitet er like god hos eldre som hos yngre. Det er med andre ord aldri for sent, og det er svært viktig for eldre å drive tilpasset trening. Mange kommuner har gode, varierte og billige treningstilbud for eldre. Det er treningstilbud knyttet til eldresentrene eller andre lokaler i regi av fysioterapeut hvor balansetrening og styrketrening er sentralt. Det er en utfordring å nå de som virkelig trenger å bli mer fysisk aktive. Legene har en sentral rolle i forhold til å fange opp og henvise personer som er lite aktive til slike gruppetilbud. Det kan også tenkes at for å fange opp eldre med begynnende funksjonsfall tidlig, er forebyggende hjemmebesøk for eldre over en viss alder et aktuelt tiltak. Gjennom forebyggede hjemmebesøk vil den enkelte kunne få veiledning og informasjon om aktuelle treningstilbud som fallforebyggende grupper, frisklivssentral og andre aktuelle aktiviteter. Målet må være å unngå eller utsette den nedadgående spiralen noen eldre havner i med isolasjon, redusert livsutfoldelse og fysisk og psykisk funksjonstap som en følge av dette. En slik «eldrekonsulent» kan gjerne være organisert i tilknytning til frisklivsentralene.

Videre er det viktig å tenke trening og tidlig intervensjon når eldre eller pårørende ber om hjelpemidler eller annen bistand for å klare hverdagens oppgaver lengre. NFF mener hverdagsrehabilitering som tiltak, er et svært viktig virkemiddel i denne sammenheng.

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser