Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser

Norsk Fysioterapeutforbund leverte 27. oktober 2017 sitt høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet vedrørende endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser.


Referanse:

17/2563

Høring:

Høring - endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser

Levert:

27.10.2017 12:09

Svartype:

Med merknader

Kontakt avsender:

Norsk Fysioterapeutforbund

Kontaktperson:

Thea Wessel Jørgensen

Kontakt-e-post:

twj@fysio.no

Tittel:

Høringsuttalelse fra Norsk Fysioterapeutforbund. Om endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser

Uttalelse:

1 Innledning

Det vises til høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet datert 31. juli 2017 om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser. Nedenfor følger høringsuttalelse fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).

Overordet stiller NFF seg bak departementets forslag. Vi ønsker likevel å knytte noen bemerkninger til høringsnotatet og utformingen av lovteksten.

2 Kommentarer til høringsnotatet
2.1 Deltidsansattes fortrinnsrett til del av stilling

Etter arbeidsmiljøloven § 14-3 har deltidsansatt arbeidstaker fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke innebærer noen vesentlig ulempe for virksomheten.

I langvarig praksis har Tvisteløsningsnemnda kommet til at den ansatte kan ha fortrinnsrett til kun en del av den utlyste stillingen. I HR-2016-867-A kom Høyesterett til motsatt konklusjon. I dette tilfelle har den deltidsansatte kun fortrinnsrett dersom den kan ta stillingen «slik den er». NFF er enige at dette er et uheldig utslag av regelen og at avgjørelsen innebærer en begrensing i deltidsansattes fortrinnsrett slik den var tiltenkt ved innføringen.

Bestemmelsen ble innført med ny arbeidsmiljølov i 2005. Da ble det uttalt fra departementet at lovfesting av fortrinnsrett for deltidsansatte skulle fungere som et virkemiddel for å redusere uønsket deltid. For den enkelte ansatte kan uønsket deltid innebære både økonomiske og sosiale kostnader. Dessuten innebærer det en samfunnsøkonomisk kostnad, da arbeidskraften ikke blir fullt ut benyttet.

Fortrinnsrett for deltidsansatte er også et viktig likestillingspolitisk virkemiddel. Det er særlig kvinner som i dag er i uønsket deltid, og i 2004 var fire av fem deltidsansatte kvinner.[1] Departementet uttalte ved lovfestingen at fortrinnsretten kan styrke kvinners stilling på arbeidsmarkedet og fremme deres reelle muligheter til økonomisk selvstendighet.[2]

Vi er enig med departementet i at en innskrenkende tolkning slik Høyesterett gjør i HR-2016-867-A begrenser fortrinnsretten, og gjør den mindre reell enn under tidligere praksis. Vi stiller oss derfor bak forslaget om at deltidsansatte skal kunne ha fortrinnsrett til også en del av den utlyste stillingen.

Vi er også enige i at utøvelse av en slik fortrinnsrett kan medføre utfordringer for virksomhetene, typisk ved at virksomheten blir sittende igjen med en lav stillingsandel etter at fortrinnsretten er utøvd. Slik vi ser det sikres dette ved at man fortsatt beholder betingelsen om at utøvelse av fortrinnsretten ikke skal innebære vesentlige ulemper for virksomheten. Det må derfor bli opp til virksomheten å godtgjøre at utøvelse av fortrinnsrett til kun en del av stillingen faktisk innebærer en vesentlig ulempe.

NFF er også positive til at det uttrykkelig presiseres i loven at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett også til en del av en utlyst stilling, slik det er foreslått i lovendringsforslaget på side 13 i høringsnotatet.

2.2 Rettskraft

Departementet foreslår at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal ha rettskraft dersom de ikke angripes innen søksmålsfristen på åtte uker. NFF stiller seg bak dette forslaget. Det er her naturlig å sidestille Tvisteløsningsnemndas avgjørelser med avgjørelser truffet av Forbrukerutvalget, Pasientskadenemnda, Husleietvistutvalget og Diskrimineringsnemnda.

Da nemnda ble etablert som «tvungen» tvisteløsningsform på de aktuelle saksområdene var det et uttalt mål at tvistene faktisk skulle bli avgjort i nemnda. Vi er enig i at dersom sakene regelmessig bringes videre inn for domstolsbehandling, så svikter dette mye av begrunnelsen for hele nemndsordningen. For NFF er det viktig at partene, når søksmålsfristen er gått ut, faktisk skal kunne innrette seg etter nemndas avgjørelse som gjeldende.

2.3 Søksmålsfrist

I dag er fristen for å bringe en tvist som har vært behandlet av Tvisteløsningsnemnda inn for domstolene åtte uker fra det tidspunkt nemndas avgjørelse foreligger, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2 tredje ledd.

Vi er enige med departementet i at det er viktig at søksmålsfristen er mest mulig reell. Slik det konkrete lovendringsforslaget er utformet oppfylles imidlertid ikke dette målet. Departementet foreslår å endre teksten til at fristen gjelder fra «nemndas avgjørelse foreligger og sendes ut til partene». NFF mener denne formuleringen er uheldig. Det vil kunne være vanskelig å fastslå når en avgjørelse «sendes ut til partene». Dessuten kan ordlyden tolkes slik at mottakeren selv bærer risikoen for eventuelle forsinkelser i postgangen, som igjen kan medføre at fristen oversittes. På bakgrunn av dette foreslår vi at det utformes en lovtekst der det fremgår at søksmålsfristen løper fra det tidspunkt mottakeren ble underrettet om vedtaket. Dette er i tråd med tilsvarende søksmålsfrister til andre nemnder.

[1] NOU 2004: 29 Deltidsutvalgets innstilling kapittel 3

[2] Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 226

 

 

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser