Hvor godt kjenner du fysioterapeuten din?

Folk flest vet hva det vil si å gå til en fysioterapeut. Men vet du hva akkurat din fysioterapeut kan hjelpe deg med? Og vet du hva hun/han er god på?


Folk flest vet hva det vil si å gå til en fysioterapeut. De fleste som kommer til fysioterapeuten, har en eller annen plage som de vil ha hjelp med. For eksempel vondt i en skulder eller ryggplager, eller fordi de akkurat har vært operert og har fått et «nytt» kne. Når du som pasient rusler inn på fysioterapeutens kontor, velger du som oftest å legge ansvaret for din egen helse i hendene på en fysioterapeut. Men vet du hva akkurat denne fysioterapeuten kan hjelpe deg med? Og vet du hva hun eller han er god på?

Fysioterapifaget er ikke veldig gammelt, men vi har vært her en stund. Og med tiden kommer også erfaringene gjennom å praktisere faget. Lege, billedhugger og fysioterapeut Bess Mensendieck grunnla i 1905 fysioterapeututdanningen ad modum Mensendieck. Det vil si en fysioterapiutdanning som var tuftet på Bess Mensendiecks fagbakgrunn, engasjement og helhetlige tankesett. Engasjementet hennes lever den dag i dag gjennom norske Mensendieck-fysioterapeuter, som ønsker at pasientene skal erfare ved hjelp av egen kropp, lære å bruke sin egen kropp på en best mulig måte, og at de skal være i egen kropp.

Det interessante er at Mensendieck-utdanningen vokste frem like før Joseph Pilates utviklet treningsformen Pilates, som har vært mye brukt av blant annet dansere. Og det som er morsomt, er at de to retningene er ganske like. Kroppsbevissthet, pust, kroppsholdning og styrking av kjernemuskulaturer er de viktigste elementene innenfor både Pilates og innen Mensendieck-gymnastikk.

Kjernemuskulatur er det som virkelig er i vinden nå for tiden. Fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer, personlige trenere og idrettsutøvere trykker kjernemuskulaturtrening til sitt bryst. Og det er med god grunn. Uten en god og sterk kjerne kan vi oppleve at med tiden får vi plager med rygg, nakke, skuldre. Ikke minst så vil en svak kjerne føre til en dårlig kroppsholdning og et elendig pustemønster. Uten en god og dyp pust så blir det lite futt i oss. Et dårlig pustemønster påvirker mage- og tarmfunksjonen. Dårlig pustemønster kan også gi en illusjon av hjerteplager, og du kan også oppleve utfordringer med tanke på svimmelhet.

I denne teksten har jeg ikke nevnt et eneste ord om psykisk helse. Og det er bevisst. Mange faller av lasset når man snakker om sammenhengen mellom muskel- og skjelettplager og psykisk helse, eller psykisk uhelse om man vil. Innen de fleste helseprofesjoner så har man også forsøkt å forenkle feltet innen muskel- og skjelettplager. Og da kutter man ut den psykiske delen. Men så er det en gang slik at kropp og sinn henger sammen. Heldigvis. Ihvertfall hos de fleste av oss.

Som du skjønner, så er helse komplekst. Og siden vi ikke lever i en boble eller i et vakuum, så er det mange faktorer som virker inn på hver enkelt persons opplevelse av god helse. Opplever du store psykiske utfordringer, som en krevende og stressende arbeidshverdag, samlivsbrudd, plutselige dødsfall i nærmiljøet, eller kanskje har du vært utsatt for en arbeidsulykke? Du vil etter kort tid merke at fysiske hendelser og fysisk stress kan sette spor i kroppen din. Derfor er det så bra at dyktige fysioterapeuter skjønner sammenhengen mellom kropp og psykiske utfordringer, og forstår hva som trengs for å oppnå en god helse. Og vi kan hjelpe deg på rett vei.

Johanne Rønning
barnefysioterapeut

(Denne artikkelen er en redigert utgave av et leserbrev publisert i Tidens Krav 8. september 2016.)