Hva kan fysioterapeuten din ta seg betalt for?

Går du til en fysioterapeut med kommunal driftsavtale, en såkalt avtalefysioterapeut, betaler du en offentlig fastsatt egenandel. I noen tilfeller betaler du mer. Men når?


Du betaler for det første mer enn de offentlige fastsatte egenandelene dersom du går til en avtalefysioterapeut uten først å ha fått en henvisning til fysioterapi fra din fastlege eller annen behandler. Mangler du henvisning, må du betale hele honoraret som fysioterapeuten har krav på, ikke bare pasientens egenandel.

Merk at kravet om henvisning faller bort fra 1. januar 2018. Fra den datoen betaler du bare egenandel hos avtalefysioterapeuten, uavhengig av om du har en henvisning til fysioterapi eller ikke.

Betaling for tilleggstjenester og forbruksmateriell

Frem til 1. januar 2018 vil det imidlertid være de færreste som oppsøker en avtalefysioterapeut uten å ha henvisning, siden dette gir en betydelig merutgift. Den viktigste årsaken til at man betaler mer enn pasientens egenandel, er derfor tilleggstjenester og forbruksmateriell som avtalefysioterapeuten har rett til å ta seg betalt for.

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (takstforskriften) inneholder bestemmelser om hva fysioterapeuten kan ta seg betalt for ut over de fastsatte takstene. Her heter det blant annet at:

Pasienten kan avkreves betaling etter fysioterapeutens kostnad for forbruksmateriell og tilleggstjenester som er nødvendig for å oppnå faglig forsvarlig fysioterapi og som ikke er dekket av takstene i kapittel III [i takstforskriften].

Det er viktig at pasienter kjenner sine rettigheter og plikter like godt som fysioterapeutene. I notatet nedenfor, som Norsk Fysioterapeutforbunds medlemmer bør være kjent med, redegjør vi for og gir eksempler på hva som skal forstås med tilleggstjeneste og forbruksmateriell, og hvilke krav vi mener må være oppfylt for at fysioterapeuten kan kreve betaling for en tilleggstjeneste.