Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

REHABILITERING – et verdig liv for «hverdagspasientene»


Det skal godt gjøres å gå gjennom livet uten å ha behov for rehabilitering av et eller annet slag, enten det skyldes enkle eller mer komplekse tilstander og forløp. Alle kan trenge rehabilitering i løpet av livet og mange etterspør det, men blant politikere og helseadministrasjon synes rehabilitering fortsatt å komme langt ned på prioriteringslisten.

Innbyggerne har en lovfestet rett til forsvarlig hjelp når de trenger det. Gjennom en koordinerende enhet skal kommunen ivareta innbyggernes behov for rehabilitering. Enheten skal være lett tilgjengelig, den skal tilby koordinator og individuell plan til dem som trenger det. Men hva er verdien av lovhjemling når eksempelvis velfungerende rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten bygges ned, uten at tilsvarende tilbud i kommunene bygges opp? Ventelistene til for eksempel fysioterapi er så lange at tilbudet reelt sett ikke finnes.

Riktignok er rehabilitering satt på den politiske dagsordenen, og en opptrappingsplan inngår i regjeringens manifest, men dette har vi hørt før. Nå venter både vi og pasientene på synlige resultater gjennom etablering av langt flere rehabiliteringsplasser i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Disse må også være bemannet med høyt kvalifisert og engasjert helsepersonell. Det er snakk om økonomiske rammer, om organisering av tjenestene, og om kunnskap og holdninger slik at pasientene får den rehabiliteringen de har behov for. Det er helt nødvendig at vi blir vesentlig bedre på rehabiliteringsfeltet; ikke bare av åpenbare helseøkonomiske grunner, men også av moralske og etiske grunner.

For de som trenger rehabilitering er det ikke alltid snakk om å gjenvinne tapt funksjon, men det er alltid snakk om å gjenvinne livskvalitet og verdighet. Å komme dit kan være en møysommelig prosess for den som skal rehabiliteres. Det krever kompetanse og innsats fra flere helseprofesjoner som skal samarbeide på en systematisk måte for å nå pasientens målsetninger. Mange vil ha god nytte av tjenester der de bor. Kommunehelsetjenesten er imidlertid i liten grad innrettet slik at de som bør være involvert i et rehabiliteringsteam faktisk arbeider under organisatoriske og økonomiske rammer som fremmer samarbeid.

Virkeligheten er ofte at fastlegen er ett sted, avtalefysioterapeuten et annet, den kommunalt ansatte ergoterapeuten et tredje, NAV-rådgiveren et fjerde, den privatpraktiserende psykologen et femte sted osv. Vilkårene for godt samarbeid er ikke til stede! Et første grep er med andre ord å sørge for en mer hensiktsmessig organisering og finansiering av helse- og omsorgstjenesten som legger til rette for rehabiliteringsarbeidet. Ett virkemiddel kan være å opprette kommunalt nettbaserte tjenester som veileder pasientene til å finne de behandlingstilbudene de har rett på. Et annet kan være å innføre kommunal medfinansiering for tilstander som kan forebygges, behandles og rehabiliteres.

Hvorfor er rehabilitering tilsynelatende så «uspennende»? Ett av svarene kan være at det ikke er snakk om «liv-og-død»-problematikk. Både politikerne og helseprofesjonene må likevel gå sammen for å gi disse «hverdagspasientene» et verdig liv!

Ønsker du å lese blogginnlegget med kommentarer på Dagens Medisin?

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser