Manuellterapeuter – helsevesenets ukjente ressurs

I alt for liten grad vet helsepersonell, pasienter og andre aktører i helsevesenet at pasienter kan gå direkte til manuellterapeut for sine muskel- og skjelettplager, uten å gå omveien om lege for å få refusjon. 


De kjenner heller ikke til at manuellterapeuter kan sykmelde og henvise til legespesialister, og det finnes derfor eksempler på at slike henvisninger har blitt avvist i spesialisthelsetjenesten.

Manuellterapeuter hjelper daglig pasienter med å holde seg i arbeid, og med den kunnskapen vi har om hvor mye sykemeldinger som skyldes plager i muskel- og skjelettsystemet koster samfunnet og den enkelte arbeidsgiver, er vi forundret over at vår kompetanse ikke synliggjøres og utnyttes bedre.

Manuellterapi er en videreutvikling innen fysioterapi med basis i henholdsvis fysioterapi, medisin og osteopati. Norsk manuellterapi ble systematisert av fysioterapeuter og leger i samarbeid med britiske leger og osteopater på 1950-tallet. I Norge er dette en videreutdanning på mastergradsnivå som fører til spesialkompetanse innen undersøkelse, behandling og forebygging av problemer i muskel- og skjelettsystemet. Manuellterapeutene undersøker og vurderer bevegelsesapparatets nevromuskulære og biomekaniske funksjon med tanke på bevegelighet, funksjon og smerte, og de har inngående kunnskap om patologiske forandringer og funksjonsforandringer i muskel- og skjelettsystemet. Etter at undersøkelser er gjort og diagnose stilt, benyttes deretter vitenskapelig dokumenterte behandlingsmetoder for å lindre smerter, gjenopprette normal funksjon eller forsinke en progredierende funksjonssvikt. Hovedgruppen av pasientene er yrkesaktive og flertallet oppgir problemer lokalisert til rygg og nakke. Undervisning i mestringsstrategier ved kroniske smerter og sykdom, samt veiledning og ledelse av opptrening etter skader er i tillegg oppgaver for manuellterapeuten.

I 2006 ble manuellterapeutene primærkontakter som innebærer at de kan undersøke og behandle pasienter uavhengig av henvisning fra lege, og at de kan henvise pasienter videre til legespesialist og fysioterapeut eller til røntgen, MR og CT. De kan også sykmelde pasienter med sykdom eller skader i muskel- og skjelettsystemet i inntil 12 uker. Evalueringer av ordningen som primærkontakt viser både god pasienttilfredshet og en endring i pasientflyt ved at pasientene ikke lenger i samme grad oppsøker lege før undersøkelse hos manuellterapeut. Dette innebærer både en innsparing for pasienten i form av redusert egenandel og en innsparing for folketrygdens utbetalinger til refusjoner. En NTNU-undersøkelse som har gjennomgått kvaliteten på henvisninger mottatt ved Tverrfaglig Ryggpoliklinikk på St. Olavs Hospital, viser at manuellterapeutene var den yrkesgruppen som skrev de mest utfyllende henvisningene.

Deler av det norske manuellterapimiljøet har ment at en egen autorisasjon ville bidratt til å gjøre manuellterapeutenes yrkesrolle bedre kjent blant pasienter og helsepersonell, og derigjennom bidra til at flere pasienter kommer direkte til behandler, med påfølgende avlastning av fastlegene og samfunnsøkonomiske gevinster i form av at folk kommer raskere tilbake i jobb. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviste i sommer forslaget om autorisasjon av manuellterapeuter. At pasienter og annet helsepersonell ikke kjenner godt nok til manuellterapeuters kompetanse, løses ikke gjennom autorisasjon, skriver HOD i sin vurdering av dobbeltautorisasjon. I Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) er vi godt fornøyd med at departementet anser manuellterapeuter som fysioterapeuter med videreutdanning på linje med annet helsepersonell med videreutdanning som gir spesialisert kompetanse.

I forbindelse med autorisasjonsavslaget fra HOD ble offentlig spesialistgodkjenning av manuellterapeuter lansert som en ordning som kan vurderes i forbindelse med stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten som fremmes i vårsesjonen neste år. NFF har lenge hevdet at offentlig spesialistgodkjenning er et egnet verktøy med hensyn til synliggjøring og kvalitetssikring av spesialisert kompetanse, så dette er etterlengtede og positive signaler som vi følger opp i forbindelse med stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.

Vi oppfordrer også myndighetene til å vurdere hvordan primærhelsetjenesten i framtiden kan dra mer nytte av manuellterapeuter i forbindelse med sitt arbeid med ny stortingsmelding. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft er det avdekket et behov for både mer og spesialisert kompetanse i primærhelsetjenesten. Dette skyldes at oppgaver som tidligere ble utført i spesialisthelsetjenesten overføres til kommunene uten at kompetansen til å utføre disse oppgavene nødvendigvis finnes i kommunene. I kraft av sin spesialiserte kompetanse på muskel- og skjelettapparatet og dermed sin betydning for store pasientgrupper, bør manuellterapeutene ha en viktig rolle i både primær- og spesialisthelsetjenesten.

Ønsker du å lese blogginnlegget med kommentarer på Dagens Medisin?