Målrettet opptrening er viktig - også for de aller eldste eldre


Mange av de eldste eldre bor fortsatt hjemme. Dette er den aldersgruppen som har størst behov for omsorgsbistand, og for at de skal kunne fortsette å bo hjemme er det ikke uvanlig at det er behov for korttidsopphold på sykehjem. For eldre pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus, er det heller ikke uvanlig med et korttidsopphold på sykehjem før pasienten eventuelt skal utskrives til hjemmet.

Korttidsopphold på institusjon har økt de senere årene, og fra 2013 til 2014 så vi en økning på 6.5 prosent. I tillegg ser vi også at andelen av korttidsplasser på institusjon har økt fra 13,6 prosent i 2009 til 19 prosent i 2013. Ordningen med kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag én, bidrar nok til en økning i korttidsplasser for å ta imot det økte antallet pasienter. Så lenge det ikke er noen vesentlig økning i antallet sykehjemsplasser totalt sett, kan dette tyde på at langtids- eller andre typer plasser gjøres om til korttidsplasser.  

Korttidsopphold på institusjon kan blant annet skyldes behov for avlastning, rehabilitering, eller lindrende behandling og pleie ved livets slutt. I tillegg er det en gruppe pasienter som enten har behov for funksjonsvurdering eller har behov for å heve almenntilstand og forhindre forverring av sykdom og funksjonssvikt. Dette kan enten dreie seg om ett opphold eller rullerende opphold, det vil si at den eldre veksler mellom å bo hjemme og bo på institusjon. Det er disse pasientene, på denne type korttidsopphold, det være seg rullerende opphold eller ikke, jeg her ønsker å rette søkelyset mot. For hvordan har de det? Hvilke tilbud får de?

De eldste eldre som får tildelt rehabiliteringsplass, får et intensivt, målrettet og tverrfaglig tilbud. Bemanningen er forsterket, og de skal få tilbud om både ergo- og fysioterapi. I Oslo har sykehjemsetaten innført en bemanningsnorm, som blant annet innebærer at rehabiliteringspasientene på sykehjem får 5.15 timer fysioterapi i uka. Selv om det i virkeligheten ikke betyr 5.15 timer fysioterapi pr. pasient, betyr det likevel at rehabiliteringspasientene får en reell mulighet til å bedre funksjonsnivået og kan derfor i stor grad bli selvhjulpne etter et slikt opphold. Det er flott – og det skulle bare mangle!

Korttidspasientene i Oslo, får derimot kun 20 minutter fysioterapi pr uke, noe som ikke engang holder til en faglig forsvarlig funksjonsvurdering. Og dessverre er nok ikke Oslo et særtilfelle.

Det er også grunn til å tro at det er litt tilfeldig hvilke pasienter som blir tildelt rehabiliteringsopphold og hvilke pasienter som får tildelt korttidsopphold. Våre medlemmer gir tilbakemeldinger om at det er mange pasienter på korttidsplasser som har samme funksjonsnivå, diagnose og samme behov for opptrening som de pasientene som får tildelt rehabiliteringsplasser.

Hvorfor får de et langt dårligere tjenestetilbud enn pasienter på rehabiliteringsopphold, når vi vet at det er litt tilfeldig om en pasient blir tildelt rehabiliteringsplass eller korttidsplass? Det er nærliggende å anta at det ikke er en faglig begrunnelse, men derimot prisen som er styrende. På grunn av den forsterkede bemanningen koster en rehabiliteringsplass mer enn en korttidsplass – det er nok derfor begrenset hvor mange rehabiliteringsplasser kommunene tar seg råd til å fremskaffe.

I verdighetsgarantien for eldreomsorgen står det blant annet at den eldre skal ha mulighet til å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.  I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene står det videre at brukerne skal få nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand. Det gjør ikke de eldste eldre på korttidsopphold i dag, og det er derfor ikke overraskende at de og deres pårørende opplever store skuffelser over det manglende tilbudet på opptrening. For fysioterapeutene er det også svært frustrerende, for de har på sin side ikke mulighet til å tilby den kvaliteten på tjenesten som de ønsker – en tjeneste som de vet kan bety være eller ikke-være for å klare seg selv enda litt lenger.

Her kan du lese blogginnlegget med kommentarer på Dagens Medisin.