Om næringsdrivende

Om Fysioterapikongressen
Om FYSIO
Om Fysioterapeuten
Om spesialisering
Om videreutdanning
Om kurs
Om faggrupper
Om juridiske spørsmål
Om næringsdrivende
Om arbeidsvilkår og lønn
Om "Min side" og nettsidene
Om forsikringer
Om kontingent
Om medlemskap
Kan man ha autorisasjon etter fylte 75 år?

Autorisasjon varer i utgangspunktet til man er 80 år. Etter det er det mulig å søke om lisens for ett år om gangen. Man må søke Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell om autorisasjon og lisens. Se mer informasjon på deres nettsider: http://www.sak.no/slik-soker-du/autorisasjon-og-lisens/Sider/default.aspx

Jeg ønsker å starte opp som selvstendig næringsdrivende. Hva trenger jeg å vite?

Vi har samlet viktig oppstartsinformasjon i vår veiledning for nye selvstendig næringsdrivende.

Kan kommunen knytte et driftstilskudd til et bestemt praksissted?

Ja, kommunen har anledning til å angi lokalisering hvor de ønsker når det gjelder et nytt driftstilskudd. Ved overgang av tilskudd mellom fysioterapeuter skal det i utgangspunktet knyttes til det instituttet der avtroppende holdt til, men også da har kommunen anledning til å angi ny lokalisering, jf. ASA 4313 punkt 11.

En leietaker på instituttet ønsker å ta med seg driftstilskuddet og flytte til et annet institutt. Dette får store konsekvenser for vårt institutt. Hva kan vi gjøre?

Et kommunalt tildelt driftstilskudd anses å tilhøre avtalefysioterapeuten personlig, og ikke instituttet. Ifølge ASA 4313 pkt. 11 har man som tilskuddsmottaker anledning til å søke flytting uten noen spesiell begrunnelse. Med mindre det er hensyn til geografisk fordeling av fysioterapeuter som taler imot det, bør kommunen innvilge søknader om flytting. De gjenværende på instituttet har dermed i medhold av bransjeregelverket ikke anledning til å kreve at fysioterapeuten blir på instituttet. Det gjelder selv om tilskuddet opprinnelig var tilknyttet instituttet ved utlysning og tildeling.

Som avtalefysioterapeuter jobber man som næringsdrivende aktører. Det hører inn under næringslivets alminnelige risiko å miste verdifulle leietakere. Om de gjenværende ikke har økonomisk mulighet til å holde på lokalene selv med de resterende fysioterapeutene, bør andre lokasjoner for praksisen vurderes. Kanskje kan man eventuelt få inn andre leietakere, for eksempel helprivate fysioterapeuter eller andre helseaktører?

De gjenværende kan også ta kontakt med kommunen og forklare sin side av saken. Søknaden om flytting skal behandles i henhold til ASA 4313 pkt. 11, men flytting er uansett avhengig av kommunens godkjenning. Vi ser at kommunen i noen tilfeller vektlegger hensynet til instituttet som grunnlag for avslag på slike søknader.

Dersom vedkommende som søker flytting er i opptrappingsperiode, kan flytting ikke skje før nedtrappingsperioden er fullført, jf. ASA 4313 pkt. 9, bokstav h.

Leietakerens avtale med instituttet vil gjelde uavhengig av kommunens godkjenning. I leietakerens oppdragsavtale/husleiekontrakt er det mulig å begrense risikoen for fraflytting ved å avtale vilkår som gir en høy terskel for å flytte fra instituttet. En mulighet er for eksempel å knytte leietakerens oppsigelsestid opp mot instituttets leieavtale til huseieren, slik at vedkommende plikter å betale husleie ut leietiden selv ved fraflytting. Slike vilkår må likevel ikke være urimelige mot tilskuddsmottakeren. En mellomløsning kan være at man forplikter seg til å betale delvis husleie i en begrenset periode etter oppsigelse og fraflytting, slik at risikoen for begge parter begrenses, og instituttet har ekstra tid til å finne ny leietaker. Det er uansett viktig å avtale hva som skjer dersom en av partene vil trekke seg fra instituttet.

En fysioterapeut som ønsker seg ut av instituttet, må drøfte dette med de gjenværende før kommunen kan godkjenne søknaden, jf. ASA 4313 pkt. 11 femte ledd. Her har instituttet en mulighet til å synliggjøre sine behov og eventuelt tilby nye vilkår til leietaker. Hvis det betyr mye for de gjenværende å beholde vedkommende der, bør de være tydelige på det og gi et tilbud som man "ikke kan takke nei til". Attraktive vilkår vil i det lange løp være den sikreste strategien for å beholde gruppepraksisen samlet.

Kan en fysioterapeut med driftstilskudd i én kommune også bruke denne driftstilskuddsavtalen som grunnlag for samtidig å drive næring i andre kommuner?

Folketrygdloven (ftrl) § 5-8 krever at fysioterapeuten har driftstilskudd med kommunen for at pasienter skal få refusjon for behandling hos fysioterapeuten. Merknad til § 1 i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter lyder:

"(...) Den enkelte yrkesutøvers refusjonsrett er ikke avgrenset geografisk eller i omfang."

Dette innebærer at fysioterapeut med driftstilskudd i kommune X også kan arbeide og heve trygderefusjon i kommune Y. Forutsetningen for å jobbe i en annen kommune er at man oppfyller sine forpliktelser ovenfor den kommune man har driftstilskuddsavtale med.

Man kan i henhold til ftrl § 5-8 ikke utføre behandling i utlandet. Slik behandling er regulert i ftrl § 5-24 og forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land.

Er vederlag for opparbeidet praksis avskrivbart?

Les NFFs vurdering av dette spørsmålet. Medlemmer kan også logge seg inn for å lese NFFs veiledning omkring overdragelse av virksomhet med driftstilskudd i henholdsvis KS og Oslo kommune, som er publisert under menypunktet "Overdragelse" på våre sider for næringsdrivende med driftstilskudd.

Hvordan skal goodwill beregnes ved driftsavtaler på deltid?

ASA 4313 pkt. 7.1 innebærer en maksgrense for hvor stort vederlag fratroppende kan kreve av påtroppende hjemmelshaver for "opparbeidet praksis" knyttet til driftstilskuddet. Dette er angitt til 20 % av gjennomsnittlige inntekter fra trygderefusjon, driftstilskudd og egenandeler de siste tre år før vedtak om tildeling.

Bestemmelsen sier ingenting om hva som gjelder ved deltidsavtaler hvor hjemmelshaver har jobbet utover driftsavtalens størrelse. Denne bestemmelsen kan her forstås på flere måter. Gode argumenter kan fremføres både for å legge til grunn at beregningsgrunnlaget tilsvarer full omsetning (faktiske inntekter) og forholdsmessig avkortet omsetning (tilsvarende driftsavtalens størrelse), alternativt at bare driftstilskuddet avkortes, mens refusjonsinntekter og egenandeler legges til grunn fullt ut.

Tvisteløsningsnemnden synes i flere saker å ha lagt seg på den linje at vederlaget bør beregnes ut ifra den omsetning som tilsvarer driftsavtalens størrelse, altså slik at det avkortes. Det gjelder da en avkortning både i forhold til driftstilskudd, refusjoner og egenandeler. Et hensyn som taler for denne løsningen, er at en påtroppende kandidat ikke skal måtte behøve å betale goodwill for en mer omfangsrik virksomhet enn det man selv har plikt til å utøve.

Fra Norsk Fysioterapeutforbunds side har denne løsning også fått støtte fra Forbundsstyret, ved at den ble foreslått som en presisering ved forhandlingene forut for avtalen 2016-2017. Forslaget ble ikke tatt inn i avtalen, så avtaleteksten står fremdeles åpent på dette punkt.

Norsk Fysioterapeutforbund kan ikke legge føringer for hva som er rett forståelse her, utover det som følger av avtaleteksten. Men vi har fra NFFs side som regel anbefalt at partene legger ovennevnte forståelse av avtalen til grunn. Det er likevel ikke sikkert at denne tolkningen alltid vil bli lagt til grunn av tvisteløsningsnemnden. I konkrete forhandlinger kan det være forsvarlig å argumentere for at det er full omsetning som gjelder, alternativt en kombinasjon. Kanskje særlig dersom det er klart at påtroppende akter å jobbe "full stilling", vil det kunne være rimelig å forvente at det fulle inntektsgrunnlaget danner grunnlag for goodwill-beregningen. I praksis blir dette spørsmålet fortsatt opp til partene å avtale, og til tvisteløsningsnemnden å avklare.

Hvordan håndteres lengre sykefravær fra et driftstilskudd?

Fra tid til annen oppstår det problemstillinger knyttet til at driftstilskuddsinnehaver er sykemeldt over lengre tid.

Regler om fravær i ASA 4313
I henhold til ASA 4313 punkt 15 skal alt fravær meldes kommunen. Fravær ut over 7 uker (8 uker per år for fysioterapeuter over 60 år) krever kommunens samtykke. Samtykke skal ikke nektes dersom fraværet skyldes sykdom, svangerskap, fødsel eller adopsjon, og fraværet ikke har en varighet over ett år. I henhold til ASA 4313 punkt 16 skal vikariat ut over ett år utlyses i henhold til de vanlige regler etter avtalens punkt 6. Vikariat under ett år trenger ikke utlysning. I det sistnevnte tilfelle kan innehaveren selv peke ut og innta en kvalifisert fysioterapeut, forutsatt at kommunen samtykker til denne.

Sykefravær over 1 år
ASA 4313 omtaler kun fraværsgrunner som kommunen plikter å gi samtykke til. ASA 4313 sier at fravær pga. sykdom opp til ett år har kommunen plikt til å samtykke til. Det legges til grunn at fravær ut over ett år kan kommunen velge om de vil samtykke til eller ikke. Mange kommuner gir samtykke til sykefravær ut over ett år. Dette gjøres av hensyn til den syke fysioterapeuten.

Dersom sykeperioden blir lang, for eksempel pga. en alvorlig sykdom med usikkert forløp, eller pga. vurdering til uførhet mv., vil det foreligge en uavklart situasjon over tid for driftstilskuddet. Praksisinnehaveren og kommunen bør fortløpende ha en tett dialog for å avklare mulige fremtidsutsikter for innehaveren av driftstilskuddet, både av hensyn til praksisinnehaveren selv, vikaren, pasientene og kommunen.

Den syke fysioterapeuten har krav på et forvaltningsmessig vern. Det legges til grunn at det er en høy terskel for at sykdom kan anses som grunn for oppsigelse etter ASA 4313 punkt 20. Det er viktig at fysioterapeuten/kommunen sikrer at det inntas en vikar i den sykes sted, slik at pasientene ikke får et redusert fysioterapitilbud.

Når det gjelder vikarforhold, se eget notat om vikar i driftstilskudd.

Hvordan får jeg bekreftelse på takst A8?

Helsedirektoratet behandler søknader om rett til å heve takst A8 for dere som har tatt en mastergrad i manuellterapi i utlandet. Du må følge informasjonen du finner her:

https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-godkjenning/autorisasjon-og-lisens/fysioterapeut. Velg tilleggskompetanse og takst A8.

Dersom du kvalifiserer til veiledet praksis og/eller praktisk prøve, må du i tillegg gjennomføre tre kurs, hhv Innføring i trygdefag ved Universitetet i Oslo, Radiologi ved Universitetet i Bergen og Differensialdiagnostikk og laboratorieanalyser ved Universitetet i Bergen. Når du har dokumentasjon på gjennomført veiledet praksis/bestått praktisk prøve og kursbevis for alle tre nevnte kurs, skal disse dokumentene registreres i Helsepersonellregisteret. Du blir registrert i Helsepersonellregisteret med sykemeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett.  Alt du trenger av informasjon finner du under lenken nevnt over.

NFFs kontaktperson:

  • Seniorrådgiver Bente Øfjord, tlf 482 61 726, bo@fysio.no.
Hvordan får jeg bekreftelse på takst A9?

Helsedirektoratet behandler søknader om rett til å heve takst A9. Du må følge informasjonen du finner her:

https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-godkjenning/autorisasjon-og-lisens/fysioterapeut. Velg tilleggskompetanse og takst A9.

Du må sende inn all etterspurt dokumentasjon samtidig. Når dette er gjort, vil søknaden bli behandlet og du blir registrert i Helsepersonellregisteret med tilleggskompetanse A9.

NFFs kontaktperson:

  • Seniorrådgiver Bente Øfjord, tlf 482 61 726, bo@fysio.no.
Finnes det noen takst for bruk av trykkbølgeapparat?

Det finnes per dags dato ikke noen egen takst som kan brukes på trykkbølgeapparat. Dersom du ønsker å bruke trykkbølgeapparat i din praksis, blir dette en tilleggstjeneste for å oppnå en faglig forsvarlig fysioterapibehandling. Trykkbølge er en forholdsvis ny behandlingsform som foreløpig er lite dokumentert, og da må du være ekstra kritisk til hvorfor og når du bruker det.

Jeg ønsker juridisk bistand fra NFF. Hva gjør jeg?

Du bør først lese denne artikkelen. Der har vi publisert NFFs retningslinjer for juridisk bistand og omtalt forhold knyttet til slik bistand som NFFs yrkesaktive medlemmer bør kjenne til.

Kan jeg utføre nålebehandling i driftstilskuddstiden?

Ja, nålebehandling basert på en fysioterapeutisk undersøkelse kan utføres i driftstilskuddstiden.

Tilleggstjenester og forbruksmateriell – hva kan fysioterapeuten ta seg betalt for?

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (takstforskriften) inneholder bestemmelser om hva fysioterapeuten kan ta seg betalt for ut over de fastsatte takstene. Her heter det blant annet at:

"Pasienten kan avkreves betaling etter fysioterapeutens kostnad for forbruksmateriell og tilleggstjenester som er nødvendig for å oppnå faglig forsvarlig fysioterapi og som ikke er dekket av takstene i kapittel III [i takstforskriften]."

I notatet nedenfor redegjør vi for og gir eksempler på hva som skal forstås med tilleggstjeneste og forbruksmateriell, og hvilke krav vi mener må være oppfylt for at fysioterapeuten kan kreve betaling for en tilleggstjeneste.

Kan mindfulness-trening være en tilleggstjeneste, når det ikke dekkes av en takst?

Nei, du kan ikke ta deg betalt for mindfulness-trening. Mindfulness-trening er ikke fysioterapi, og det er derfor ikke anledning å utføre dette som egen trening i driftstilskuddstiden.

Som autorisert helsepersonell skal du alltid forholde deg til kravet om faglig forsvarlighet, § 4 i helsepersonelloven. De tiltakene du benytter skal være basert på en forutgående fysioterapeutisk undersøkelse. Det betyr at du kan bruke elementer av det du har lært innenfor mindfulness-trening i din tilnærming og behandling av pasienten innenfor ordinær takstbruk.

NFF har registrert at stadig flere fysioterapeuter tar videreutdanning innen mindfulness-trening. Det gjelder særlig fysioterapeuter med psykomotorisk bakgrunn. Mye av det som undervises i relatert til mindfulness, kan være hensiktsmessig å benytte, men da alltid på bakgrunn av en grundig fysioterapeutisk undersøkelse og vurdering av hva som vil gagne den enkelte pasienten best.

Hvem kan svare på spørsmål om diagnosekoder?

Spørsmål om diagnosekoder kan rettes til kodehjelp@helsedir.no.

Hva gjør jeg når pasienten verken snakker norsk eller engelsk?

Her viser vi til pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3 og Helsedirektoratets Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene. Helsepersonell må sikre god kommunikasjon med pasienter og brukere, og skal i den sammenheng vurdere behovet for og bestille kvalifisert tolk for personer med begrensede norskkunnskaper, døve, hørselshemmede og døvblinde. For fysioterapeuter med kommunal driftsavtale er det kommunen som dekker utgifter til tolk.

Spesielt for Oslo: Dersom du har driftstilskudd fra Oslo kommune, kan du bestille tolketjenester fra kommunen. Slike tjenester må bestilles av fysioterapeuten selv, men faktureres Oslo kommune v/bydelen fysioterapeuten har sin praksis i. Ved første bestilling registrerer kommunen kundeopplysninger, og da må bydelstilhørighet oppgis. Bestilling av tolk kan gjøres på telefon 22 99 58 80 hver dag mellom kl. 0830-1500, eller ved å sende e-post til tolkebestillingen@vel.oslo.kommune.no.

Rett til foreldrepenger for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Selvstendige næringsdrivende har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 prosent dekning inntil 6 G, etter en særregel i § 14-7 annet ledd som trådte i kraft 1. juli 2008.

Selvstendig næringsdrivende kan derfor oppnå samme dekningsgrad som arbeidstakere uten å måtte tegne forsikring i henhold til folketrygdloven § 8-36. Det er mulig å velge mellom full sats og redusert sats for foreldrepenger. På samme måte som arbeidstakere kan selvstendige velge foreldrepenger med 100 prosent av inntektsgrunnlaget inntil 6 G i 44/41 uker eller foreldrepenger med 80 prosent av inntektsgrunnlaget i 54/51 uker.

Departementets begrunnelse for reglene er følgende: Et grunnleggende mål for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon er å legge til rette for at foreldre kan kombinere småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Små barns omsorgsbehov er de samme, uavhengig av om foreldrene er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende. Likeledes har foreldrene behov for ordninger som muliggjør et likestilt omsorgsansvar. Familie- og likestillingshensyn taler for at rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for små barn bør være like gode og forutsigbare for selvstendig næringsdrivende som for arbeidstakere.

Flere kvinnelige etablerere vil bidra til å øke det totale arbeidstilbudet i alle deler av landet og skape et mangfoldig næringsliv med bedre forutsetninger for verdiskaping, omstilling og nyskaping. Unge kvinner som velger å etablere seg som selvstendig næringsdrivende, bør derfor ikke komme dårligere ut økonomisk når de får barn, sammenlignet med arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende fedre bør også gis tilsvarende muligheter som mannlige arbeidstakere til å kombinere arbeid og familieliv. Disse fedrene bør sikres et sterkere økonomisk grunnlag for å ta omsorgen for sine barn, både under fedrekvoten og ved uttak av en større del av foreldrepengeperioden.

Fysioterapeuters plikt til å ha bedriftshelsetjeneste (BHT)

NFF får av og til spørsmål fra medlemmer som lurer på om de selv plikter å knytte seg til godkjent bedriftshelsetjeneste.

Utgangspunktet her er arbeidsmiljøloven § 3-3, som angir at man må være ”arbeidsgiver” for å være pliktig å ha BHT. Begrepet ”arbeidsgiver” er definert i aml § 1-8, og her fremgår  i annet ledd:

(2) Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter som driver alene, plikter (i utgangspunktet) ikke å ha BHT, da de ikke vil anses som ”arbeidsgiver”. Likevel: Har man opprettet et AS, faller man inn under loven, da man i slike tilfeller vil være ansatt i AS-et, det foreligger dermed en arbeidsgiver (AS-et), og man er da pliktig å ha BHT.

Videre, og kanskje mest praktisk: Dersom to eller flere selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter driver sammen/er samlokalisert, vil det kunne bli oppfattet som en ”virksomhet” som er pliktig å ha BHT!  I slike tvilstilfelle (samlokalisering med to eller flere) kan man rette en henvendelse til Arbeidstilsynet hvor man beskriver forholdene, og hvorfor man har valgt å ha (evt. ikke ha) bedriftshelsetjeneste. NFF har ikke konkrete eksempler på at det er gjort.

Hva innebærer det at fysioterapitjenesten er pliktig til å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste?

(Revidert 15. desember 2010) Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste trådte i kraft 1. januar 2010. Ordningen innebærer at alle virksomheter som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste, må benytte en godkjent ordning. For å bli godkjent må bedriftshelsetjenestene minst ha den tverrfaglige kompetansen og det volumet som er nødvendig for å bistå virksomhetene i arbeidet med god forebygging og inkludering.

Vilkårene for godkjenning av bedriftshelsetjenestene (forskriften § 7) er blant annet en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og systematisk HMS-arbeid. Det faglige personalet må bestå av minst tre årsverk, der de enkelte fagområdene (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi og psykososialt-organisatorisk) må være dekket med minimum 30 prosent av et årsverk.

Les mer hos Arbeidstilsynet.

Kontaktperson i NFF:

Hva trenger jeg å vite om pasientreiser?

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Det er de fire regionale helseforetakene som har ansvaret for og finansierer pasientreiser gjennom ditt lokale helseforetak.

Automatisering av frikort egenandelstak 2

I forbindelse med endringene i egenandelsregisterforskriften og krav om innrapportering av egenandeler over linje fra 1. januar 2017 har Helfo laget en oversikt over ofte stilte spørsmål:

Elektronisk pasientjournal, informasjonssikkerhet og personvern

Det er per september 2014 fire leverandører av elektronisk pasientjournal (EPJ) som leverer til fysioterapeuter: Promed, PhysicaExtensor og Arko. Det eksisterer ingen form for sertifisering (godkjenning) av programvaren, men det forventes at dette vil komme i fremtiden. Leverandører har som regel muligheter for lagring av journaler på egen pc eller lagring av journaler på en server et annet sted, en såkalt ASP-løsning. Ved en ASP-løsning vil leverandøren i større grad være ansvarlig for at personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt enn ved andre løsninger. NFF mener at den mest hensiktsmessige og enkleste løsning for fysioterapeuter som ikke er spesielt datakyndige, er en ASP-løsning.

Uavhengig av tilkoblingsmåte må du som fysioterapeut tilfredsstille en rekke krav til personvern og informasjonssikkerhet. For å forenkle arbeidet for å ivareta lovpålagte krav til personvern og informasjonssikkerhet er det laget en Veileder for informasjonssikkerhet for fysioterapeuter, psykologer og kiropraktorer. Her vil du også finne en oppsummering av de viktigste sikkerhetskrav.

Kravene til personvern og informasjonssikkerhet er ellers samlet i Normen.

Tilkobling til Norsk helsenett (NHN)
Leverandørene tilbyr også tilkobling til NHN. Det er et uttalt politisk mål at det fremtidige helsevesenet skal være basert på elektroniske meldinger, og det er viktig at fysioterapeuter følger med i denne utviklingen.

For fysioterapeuter med driftstilskudd har det kommet en egen takst H1 som utløses ved tilkobling til NHN og ved innsending av oppgjør over linje. Taksten kan kreves mellom 1. juli 2014 og 30. juni 2017. Taksten skal også kunne brukes ved oppkobling til NHN via ASP-løsninger. Fysioterapeuter som velger ASP-løsning, kan vente med å kreve taksten til de faktisk sender oppgjør elektronisk via NHN. Taksten kreves da to ganger på en gang. Alternativt kan taksten kreves første gang når det er gjort en bindende bestilling med EPJ-leverandør om ASP-tilknytning til NHN, deretter når oppgjøret faktisk sendes via NHN.

Taksten må føres på to separate regninger. Den kan ikke repeteres på samme regning. Fysioterapeutene skal føre seg selv som pasient på regninger som gjelder H1-taksten.

NPE – selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter og betaling av tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

I henhold til pasientskadeloven http://lovdata.no/all/hl-20010615-053.html og forskrift til denne (om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten) http://lovdata.no/for/sf/ho/xo-20081031-1166.html har helsepersonell plikt til å melde fra om sin virksomhet til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og betale tilskudd dit.

Erstatningsordningen får ulike praktiske konsekvenser, avhengig av driftsavtalens størrelse og praksisomfang:

  • Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter uten kommunal driftsavtale må selv melde fra til NPE om sin virksomhet og betale tilskudd.
  • For selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter som arbeider heltid med 100 % driftsavtale, eller som har redusert/deltids driftsavtale med tilsvarende reduksjon i praksisomfang, er det kommunen som skal melde fra til NPE om virksomheten og betale tilskudd.
  • Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter som har redusert/deltids driftsavtale, men et praksisomfang som overstiger driftsavtalens størrelse, må selv melde fra til NPE om den overskytende delen og betale tilskudd for denne. (For arbeidet som faller innenfor driftsavtalens størrelse gjelder andre kulepunkt.)

NFF oppfordrer selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter som omfattes av tredje kulepunkt å be kommunen betale NPE-tilskudd for hele praksisomfanget (ikke bare tilsvarende driftsavtalen størrelse). KS er enig i dette, da følgende fremgår på deres nettsider: «KS slutter seg til NFFs tilråding, dersom fysioterapeutens virksomhet utover det avkortede driftstilskuddet dreier seg om ordinær fysioterapi i henhold til ASA 4303 og ASA 4313 og kommunens plan for fysioterapitjenesten.»

Har en kommune rett til å kontakte HELFO for å få vite en fysioterapeuts uttak? For eksempel hvis kommunen vil sjekke om avtalevolumet faktisk utføres?

Det er ingen tvil om at avtaleforholdet med kommune og fysioterapeuten omfatter kun timer, og ikke antall pasienter eller omsetning, jf. ASA 4313 punkt 14 første ledd. Det klare utgangspunkt er derfor at kommunen ikke  har innsynsrett i de økonomiske forhold mellom fysioterapeuten og HELFO. HELFO har videre taushetsplikt om de opplysninger de sitter med etter NAV-loven § 7.

Taushetspliktbestemmelsen er en streng regel. Som en unntaksregel etter samme bestemmelse, fjerde ledd, kan departementet bestemme at opplysninger kan utleveres til offentlige myndigheter i andre tilfelle enn nevnt i tredje ledd når det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver. Det skal normalt en del til her for at hovedregelen om taushetsplikt skal vike for kommunens mulighet til å skaffe opplysninger fra HELFO vedrørende en fysioterapeut.